16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Fred, frihet og alt gratis

Det er nå om lag ett døgn til dom er ventet å falle i Stockholm mot bakmennene bak nettstedet The Pirate Bay. Vi her på DelteMeninger.no følger saken tett og vil kommer tilbake å kommentere dommen så fort den foreligger.

Dette nettstedet ønsker å ta begrepet “delingskultur” på alvor.

Ulovlig fildeling har blitt tema i valgkampen etter at partiene Rødt, SV og Venstre har fremmet konkrete forslag om å legalisere fildeling. Flere av ungdomspartiene har det samme. I Sverige ligger Piratpartiet, hvis kampsak er å legalsere fildeling, godt an til å bli representert i EU-parlamentet. Mot dette står mange produsenter, artister og opphavspersoner, som mener fildeling er selvtekt som kan rasere inntektsgrunnlaget for en hel bransje.

Debatten omkring fildelen er en av de tingene vi ønsker at dette nettstedet skal være en arena for. Men “delingskultur” handler om langt mer enn fildeling.

I boka “Delte meninger”, som vi selvsagt deler med alle her på nettstedet, under en Creative Commons-lisens (CC BY-SA 3.0) slik at du kan laste ned kapitler, skrive dem ut, og fritt dele dem med andre uten å bryte åndsverkloven, drøfter vi ulike sider ved delingskulturen. Det er et paradoks at slik åndsverkloven i dag er utformet, kan det være et lovbrudd å skrive ut tekster du kommer over på Internett uten at du først inngår en avtale med rettighetshaverne – med mindre teksten er utstyrt med et slikt merke.

I denne runden er det særlig deling av offentlig og privat informasjon det handler om. Hendrik Storstein Spilker har skrevet om alternative forretningsmodeller for digital musikkdistribusjon, Håkon Wium Lie om at offentlig informasjon bør være gratis, Heidi Arnesen Austlid om fri programvare som fritt kan deles også kan danne grunnlag før lønnsom virksomhet, Eirik Solheim om framtiden for offentlig finansiert allmennkringkasting, og jeg om hvorvidt det er pengene som skal få styre innholdet i de digitale nettene.

Vi håper dere tar invitasjonen til å lese bokas tekster på nettet, og til å dele dem med andre, og vil samtidig invitere dere til å registrere dere på nettstedet og delta i debatten!

Vist 4084 ganger. Følges av 26 personer.

Kommentarer

På Tirsdag denne uken hadde digi.no en artikkel om at ulovelig fildeling blir valgflesk.Piratpartiet rykker frem i Sverige. I Norge har partiene Rødt, SV og Venstre konkrete forslag om fildeling. Og i går kveld hadde til og med partiet Høyre et seminar om fildeling
Dette med utgangspunkt i at ulovlig fildeling er ulovlig og at dette er et stort samfunnsproblem, noe som skapte harme i mange av debattinnleggene, på nettopp digi.no

Man bør starte en slik diskusjon på riktige premisser. Det er ikke riktig når Gisle skriver:

“Det er et paradoks at slik åndsverkloven i dag er utformet, kan det være et lovbrudd å skrive ut tekster du kommer over på Internett uten at du først inngår en avtale med rettighetshaverne – med mindre teksten er utstyrt med et slikt merke.”

For det første kan man fremstille eksemplarer til privat bruk. Hvis man tar en utskrift for sitt eget, personlige bruk, da vil det i alle praktiske tilfeller være privat bruk og følgelig lovlig.

Dessuten trenger ikke et samtykke være eksplisitt. Når noen har gjort en tekst tilgjengelig via web må man kunne regne med at de også har samtykket i at folk tar en utskrift.

Derimot vil man ikke uten videre kunne kopiere opp og spre en tekst i mange eksemplarer. Jeg kan ikke uten videre ta en tekst fra Internett og inkludere den i et kompendium. Det er ikke noen forskjell fra om jeg finner en artikkel i et tidsskrift. Så en CC-lisens eller noe tilsvarende her helt unødvendig for at jeg fullt lovlig skal kunne skrive ut en tekst jeg finner på nettet.

Hej,
Först vill jag be om ursäkt för att en svensk lägger sig i :)

Olav – Förtydligandet att privat bruk är tillåtet är viktig MEN detta innebär inte CC licenser är “helt unødvendig” eftersom de ger tillstånd att texterna kan användas till exempel i ett kompendium utan att behöva hitta någon att fråga om lov samt vänta efter svar. Vissa texter som jag har lagrat på min dator har jag inte längre kontaktinfo till författare men eftersom de har CC licens kan jag enkelt dela ut dom till mina studenter.

Mathias

Det viktigste for meg er at offentlige data som kartdata, lover, rettsavgjørelser osv. gjøres fritt tilgjengelig og også lett tilgjengelig så fort som mulig. Et godt eksempel på hvordan det skal og bør gjøres er Metereologisk Institutt og deres yr.no. Slik skal offentlige data deles! Et eksempel på det motsatte er Statens Kartverk. Innsamling og bearbeiding av dataene deres blir i all hovedsak gjort over skatteseddelen. Deretter skal de fianansiere noen få prosent av utgiftene gjennom direktebetaling fra brukerne, noe som gjør dataene vanskelig tilgjengelige for folk flest og mindre firmaer. Slik tankegang må det bli en slutt på. Data som er skaffet til veie med midler fra oss alle bør være tilgjengelig for alle!

Et godt eksempel på hvordan det skal og bør gjøres er Metereologisk Institutt og deres yr.no. Slik skal offentlige data deles!

Jeg vet ikke om jeg er enig i det. Delingsmodellen hos yr.no forplikter at “Du må m.a. merke alt innhald med at det kjem frå yr.no, og du må lage lenker attende til dei relevante sidene”.

Det er i og for seg OK nok, slik at sluttbrukerne ikke skal tro at utviklerne drømmer opp dataene, men det er ikke vanskelig å se både branding og tilbakelenking som er et forretningsmessige grep for å bygge trafikk. Yr.no er en av nett-Norges sterkeste merkevarer, og et som markedsføres tungt av den lisensfinansierte statskanalen NRK.

Da konkurrerer, som Håkon Wium Lie skriver et annet sted på dette nettstedet, offentlige institusjoner med private bedrifter om å lage de beste tjenestene. Er det greit? Jeg synes ikke det.

For øvrig er jeg helt enig i at Statens Kartverk er et grelt eksempel på hvordan ikke gjøre det. I Norge har vi i praksis valgt at kart på nett skal leveres av Google. Det er synd, all den tid vi som skattebetalere finansierer supre data med langt bedre oppløsning enn det Google gir oss for å bygge sin merkevare.

Nyanse fra en liten del av musikkbransjen: synes det er viktig å skille mellom opplasting/tilgjengeliggjøring – uten at det er en del av en kompensasjonsordning (betaling av hva det er verdt; ingen donasjon) – og nedlasting. Jeg er medlem av IFPI, men er i utgangspunktet mer liberal til nedlasting enn jeg er til opplasting.

Folk som ikke eier disposisjonsrett til noe andre har lagd, har ingen rett til å spre det for alle vinder.

Jeg er for teknologiske fremskritt, og går selv – i likhet med Nettwerk (som ifølge dem selv har 80% av sin omsetning fra det digitale) – mer i retning av bare digitalt. Men vi må ha en viss kontroll på hvordan vi tjener penger på det. For det må være greit å si at vi skal tjene penger på musikk.

Hvordan ville hvem som helst reagert på å ikke få lønnsutbetaling denne måneden? Det er rett og slett sunn fornuft i å kunne styre en forretningsmodell, gjerne i samarbeid med fans, artister og låtskrivere.

Fristilling av offentlige data: Et moment som nevnes av flere er at offentlige data som allerede er betalt over skatteseddelen bør være gratis. Jeg er enig i dette, men tror at et like viktig argument er at fristilling av offentlige data vil stimulere mange bedrifter til å lage nye og bedre tjenester. Innovasjon kommer stort sett ikke i fra statsforvaltningen eller i de store bedriftene, men fra mindre bedrifter og gründere. Jeg hører selv hjemme i et etablererforetak som bl.a. jobber med kart på web. Google Map gir oss et godt startpunkt, men det er litt trist at vi pga økonomi ikke kan benytte de gode nasjonale kartseriene for dette formålet.

Det er gjennom bruken av informasjonen at verdiene skapes! Informasjon som grunnet forfeilet prispolitikk ikke blir brukt, er bare en kostnad.

Even Husby, StepLog

Det som er det mest utrolige ved hele fildelingsdebatten, er at det i praksis er tre store USA-baserte multinasjonale plateselskaper som har sørget for å gjøre fildeling ulovlig. Når så film kom ned i et fildelingsvennlig format, PC-ene ble kraftigere og fikk større lagringskapasitet og bredbånd ble allemannseie, sluttet Hollywood seg til.

Men jeg har lyst til å nevne et par storpolitiske perspektiver, nemlig fattigdom og u-land.

Fildeling har gitt millioner av mennesker som lever ned mot og under fattigdomsgrensen en sjanse til å leve et “normalt” kulturelt liv. Det er ikke alle innbyggerne i Norge som har råd til å gå på konserter med en billettpris på 300 kroner eller kjøpe romaner og CDer, og i hvert fall ikke så mange som de fleste av dem trolig ønsker seg, men som bare et fåtall i dag har anledning til å anskaffe seg. Fildeling representerer i så måte nærmest en reallønnsøkning for enkelte. For de direkte fattige er fildeling intet mindre enn en gave.

Det blir enda mer tydelig hvis vi forflytter oss til f.eks. Afrika, der prisen på én CD kanskje tilsvarer så mye som en hel måneds matbudsjett for en familie med f.eks. 3 barn i Kenya. Dersom alle u-lands skolesystemer får tilgang til fri fildeling, noe som vil gi dem tilgang til f.eks. dokumentarfilmene til BBC og National Geographic, snakker vi om utdanningsbudsjetter i million-, sannsynligvis milliardklassen.

Dette ser jeg ingen snakke om, men det er i seg selv etter min mening god nok grunn til å gå inn for fri fildeling.

Ulovlig fildeling har blitt tema i valgkampen etter at partiene Rødt, SV og Venstre har fremmet konkrete forslag om å legalisere fildeling.

Såvidt meg bekjent gjenstår det meste før Rødt, SV og Venstres utspill om legalisering av fildeling kan karakterisers som “konkrete forslag”. Er det noen som har kan bidra til å forklare hvilken ordning f.eks Venstre egenltig ser for seg?

Olav Anders Øvrebø har en god oppsummering av Venstres overraskende konkrete landsmøtevedtak hvor han blant annet bringer denne lista:

  • Redusere opphavrettens vernetid.
  • At norske åndsverk gjøres tilgjengelig for fri bruk når vernetiden utløper. Nasjonalbiblioteket skal gis ansvaret for å registrere og synliggjøre disse verkene.
  • Sette i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens åndsverk- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt.
  • Sørge for at forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler skal gjøres gratis tilgjengelig for allmennheten umiddelbart etter publikasjon (”open access”).
  • Vurdere en differensiert bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling.
  • Støtte bruken av fribrukslisenser.

Simen: Takk for forklaring og lenke. Her er det jo flere tilløp til konkretisering av gode tiltak ;-) Men det er vel streng tatt ingenting her som ligner på et konkret forslag om legalisering av fildeling? Det er jo en viss forskjell på det å foreslå en komité og det å foreslå en løsning.

Vedr. Musikk og piratkopiering har jeg noen innspill.

Sett fra en vinkel så mener jeg at piratkopiering av musikk bør være lovlig. Ikke fordi jeg mener at plateselskapene ikke skal tjene penger på det, men fordi jeg synes plateselskapene henger laaangt etter utviklingen og at de på denne måten får som fortjent. Allerede den gangen de fikk stengt Napster burde de ha tatt signalet og lansert sin egen Napster hvor man kunne betale pr. låt slik man gjør på iTunes i dag. Hadde de gjort dette og i tillegg ikke lagt inn noen begrensninger i form av DRM på musikken, så hadde ikke piratkopiering av musikk vært noe problem. Selv kjøper og betaler jeg for all musikken, men DRM har tidligere laget store problemer for meg ved at jeg har byttet fra iPod til andre ikke-apple MP3 spillere.

En annen grunn til at jeg mener dette er at vi lever i et demokrati. Det er da meningen at flertallet skal bestemme. Flertallet piratkopierer og mener vel på en måte det er greit siden de har samvittighet til å gjøre det. Vi kan ikke kriminalisere halve Norges befolkning så lenge vi lever i et demokrati.

Sett fra en annen vinkel, så synes jeg vi kan ha det slik som vi har det i dag. Piratkopiering av musikk er ikke lovlig, men man har lov til å kopiere til nære venner og familie. Men platebransen må fortsatt få ut fingern. Den norske platebransjen har vel skjønt dette for lenge siden siden (for så vidt jeg vet er) alt av musikk på musikkonline.no er i MP3-format uten DRM.

Det er vel heller platebransjene i USA som ikke har fortstått dette helt selv om det begynner å gå opp for dem, og det 10 år etter Napster kom.

Når det gjelder kartdata og annet, så har jeg ikke gjort meg opp en mening om dette enda.

Filmbransjen burde og få ut fingern med muligheter for å kjøpe filmer og serier online uten at det skal være begrensninger på filmene.

I stedet kan de jo heller legge ved informasjon på filene som gjør at man kan identifisere kjøper i tilfelle piratkopiering.

Jeg synes at rettighetsopphavere selvfølgelig skal få lønn for det de gjør. Men du må få det du betaler for. Kjøper du en låt, så må du få lov til å høre på den uansett hva slags mediespiller du har uten å måtte gå igjennom en haug med dilldall for å fjerne sperrer o.l.

Så lenge det er slik, så vil folk uansett velge å laste ned en piratkopi fordi det er enklere å legge den inn på både Nokia telefonen og MP3 spilleren din.

Hei!

Eg har vore redaktør for yr.no heilt frå vi starta opp i 2007, og har lyst til å kome med eit par kommentarar til dette:

Jeg vet ikke om jeg er enig i det. Delingsmodellen hos yr.no forplikter at “Du må m.a. merke alt innhald med at det kjem frå yr.no, og du må lage lenker attende til dei relevante sidene”.

Det er i og for seg OK nok, slik at sluttbrukerne ikke skal tro at utviklerne drømmer opp dataene, men det er ikke vanskelig å se både branding og tilbakelenking som er et forretningsmessige grep for å bygge trafikk. Yr.no er en av nett-Norges sterkeste merkevarer, og et som markedsføres tungt av den lisensfinansierte statskanalen NRK.

Da konkurrerer, som Håkon Wium Lie skriver et annet sted på dette nettstedet, offentlige institusjoner med private bedrifter om å lage de beste tjenestene. Er det greit? Jeg synes ikke det.

Vi i NRK og Meteorologisk institutt har aldri laga ein forretningsplan eller noko liknande for yr.no. Vi har heller aldri planlagt “forretningsmessige” grep. yr.no er ein svært ikkje-kommersiell nettstad :-)

Basisen for yr.no er eigentleg ganske enkel: Norske meteorologiske data er finansierte av ålmenta gjennom skattesetelen, og då meiner vi at ålmenta har krav på å få verdi tilbake i form av gode og tilgjengelege vêrmeldingar, og gjennom å få tilgang til datagrunnlaget vårt.

Ved å frigje datagrunnlaget vårt, opnar vi for at andre kan ta det i bruk og lage nye tenester basert på våre data. Andre må gjerne tene pengar på datagrunnlaget vårt, og har fullt løyve (med nokre små unntak for nazistiske og rasistiske nettstader) til å lage kommersielle tenester basert på det vi sender ut.

Ein annan veldig bra bieffekt av å opne datagrunnlaget, er at det blir laga nyttige og gode nettenester som vi ikkje har hatt fantasi eller kapasitet til å lage sjølv.
Eitt av dei viktigaste føremåla til Meteorologisk institut er å sikre liv og verdiar. Ved at datagrunnlaget til instituttet blir spreidd ut til andre tenester, får fleire tilgang til vêrmeldingane og får varsel om både godvêr og farleg vêr.

Vi har sett nokre krav som m.a. handlar om kreditering og synleggjering. Vi meiner at det er viktig å vise kvar slike data kjem frå, slik at publikum veit om det er amerikanske data eller norske data dei ser på. Den vanlege praksisen for kreditering på nett, er via lenker. Eit anna tilleggsmoment, er at vi tilbyr nokre fleire tenester på yr.no enn det vi delar ut. Gjennom lenker til yr.no får publikum tilgang til desse tenestene, sjølv om dei opphavleg var på ei anna side.

Det som deles på nettet er teks, bilde og lyd. Innenfor de tre kategoriene har vi underholdning (mest utbredt innenfor lyd og bilde), opplysning (tekst og bilde, f.eks bakeoppskrifter og kart) og forskning (hovedsaklig som tekst). Det meste av hva man kan finne på nettet kan deles inn i disse gruppene.
Jeg mener at har et menneske fått stipend fra skattepengene for å lage musikk, skal ikke mennesket få betalt to ganger for samme jobben, og at andre da skal få gratis bruk av den musikken.
Opplysningskontorer for mat, med nettsteder som matprat.no får midler fra skattepengene, og burde derfor være gratis, slik som det er nå.

Vi har også en ny form for deling over nettet, som går under opplysning og forskning.
I skolen har “alle” elever nå sin egen laptop, og bruker internett mer og mer i forbindelse med skolearbeid. Vi har snl.no (Store Norske Leksikon) som kom for noen år siden, SNL var jo tidligere forbehldt de som betalte for det. Og vi har wikipedia.no som er og alltid har vært gratis.
Jeg må kort skytee inn her at SNL får en årlig statsstøtte på over 1 million, wikipedia får ingenting.
I tillegg har vi jo de gode gamle skolebøkene. Slik jeg opplever det, som avsluttet vgs i 07, så har disse opplysningssidene blitt et supplement til skolen. Emner som tas opp i klasserommet, i lærebøkene og av læreren finnes på internett. Men på sider som f.eks wikipedia er det mye mer oversiktlig og effektivt å sette seg inn i saker. Man får en mye mer pedagogisk fremstilling av emner, med linker til de deler man vil fordype seg i. Skolebøker koster penger. Alt for mye penger.
Mine skolebøker kostet i snitt 350,- pr. stk. Men internett er gratis. Så jeg lot være å kjøpe skolebøkene, med den vite at jeg kunne bruke internett. Etterhvert kom jeg over et program som heter Microsoft Student Encarta. Det er ikke web-basert, men inneholder all informasjon om alt en kunne tenkt seg å vite. I tillegg til finurligeheter som Ancient 3D-sites, hvor man kan gå fritt rundt i f.eks. pyramidene og se i 3D hvordan de er. Finner man er bilde på veggen i en av pyramidene kan man klikke på det og det kommer opp en artikkel om bildet, med linker til de historiske personene som er avbildet. Denne programvaren kostet meg mindre enn hva én av skolebøkene mine gjorde, og dekte i tillegg alle fag. Det eneste som kan være negativt med programmet er at det er på engelsk.
Hvorfor har vi ikke noe slikt i Norge?
En programvare som ikke er knyttet opp til internett, men som innholder pedagogisk oppstilt kunnskap for minde enn 350 kr.
I Norge har vi flust av nasjonale sentre for mat, vær, voksenopplæring osv. Alle de får støtte fra skattepengene, men det er i svært liten grad enkeltmennesket drar nytte av den kunnskap sentrene sitter på.
Ca. 80-85 % av brutto nasjonal formuen i Norge er kunnskap. Altså nivå av utdanning folket har.
Når staten putter penger i skoleverket invisterer de i BNF. Når de putter penger i nasjonale forskningssentre, hva invisterer de i da?

Kunnskap vi har betalt for at utredes, skal være offentlig, lett tilgjengelig og gratis.
Samme med musikk, har skattebetalerne allerede betalt for at sangen skal lages, skal man ikke etterpå betale for at den ble lagd også.

Eg har vore redaktør for yr.no heilt frå vi starta opp i 2007, og har lyst til å kome med eit par kommentarar til dette:

Tenkte meg at Erik Bolstad ville mene noe om den påstanden der ja :-)

Først så må jeg si at jeg er veldig imponert over jobben NRK/Met har gjort med Yr. Dere har klart å lage en svært så tilgjengelig tjeneste på basis av data som kan være svært innviklede og kompliserte. All ære til jobben dere har gjort, virkelig.

Likeledes er jeg svært imponert over delingsfilosofien Met la til grunn da tjenesten ble lansert – jeg vet utmerket godt at de underminerte gode inntekter da de la dataene ut i det fri. Det kan kanskje virke som en underlig ting å si, gitt påstanden min over, men det stemmer like fullt.

Det jeg reagerte på var verken kvaliteten på Yr eller datadelingen. Jeg reagerte spesifikt på å fremstille nettstedets delingsfilosofi som forbilledlig, for det er det ikke. Det er veldig bra, javisst, i nasjonal toppklasse og et eksempel til etterfølgelse, men det er ikke vanskelig å se utfordringer med måten det er gjort på.

Først og fremst er det koblingen mellom en tjeneste som (vær ærlig nå, Bolstad) dere utvikler for å dra trafikk. Dere drar mye trafikk. Tallene er bakt inn i NRKs tall på topplisten, så trafikken vet dere kun selv, men jeg mistenker at det er ikke småtterier Yr står for. Yr konkurrerer altså om oppmerksomheten vår – og det konkurrerer med en oppmerksomhet på værdata med norske aviser, TV-kanaler, radiokanaler og så bortetter. Jeg tror det er fair å si at dere gir samtlige grisebank.

Det er mulig at dere ikke tenkte på at distribusjon av dataene ville være med å bygge merkevaren, men jeg tror ikke dere er så naive. Hvis det var dataene som var poenget, kunne dere krevd kreditering til Meteorologisk institutt, ikke yr. Selvfølgelig bygger distribusjon av data mot et merkingskrav merkevaren yr. På samme måte som å gi bort Google Maps eller Google Analytics bygger merkevaren Google.

Du får korrigere meg hvis jeg tar feil, men uansett om tallene er kjempestore eller bare store: Yr er en suksess, og har antakelig innfridd de målene dere satte dere før dere startet.

Utviklingen av denne trafikksuksessen – som, fordi tjenesten er så innmari god, i praksis innebærer en reduksjon i verdien av tilbudet vær-tilbyderne (om de heter VG, TV2 eller Glomdalen) gir til sitt sluttpublikum – er altså finansiert over skatteseddelen (og gjennom NRK-lisensen, formoder jeg).

Jeg hører motargumentet: bruk dataene våre, lag noe bedre. Vel, en ting dere kan gjøre er å utvikle nye tjenester på Yr på basis av data kun dere har tilgang til ennå. De frigis kanskje etterpå, men dere vil i praksis alltid være først med nye tjenester. Sannsynlighetsvarslene debuterte først på Yr. Eksempelvis. I motsetning til en leverandør av data som kun leverer data, og som har sitt eksistensgrunnlag på basis av dataleveransene, vil ikke konkurransen være på like vilkår.

Men det er egentlig ikke problemet, det heller. Problemet er at en forbilledlig deling av offentlige data ville være å dele dataene uten å konkurrere med de du gir dataene til. Først da kan gründere og mediebedrifter (som min arbeidsgiver, A-pressen) og VG og TV2 bygge ny verdi på ryggen av data vi betaler for alle sammen. Men det er ikke det Yr gjør.

Basisen for yr.no er eigentleg ganske enkel: Norske meteorologiske data er finansierte av ålmenta gjennom skattesetelen, og då meiner vi at ålmenta har krav på å få verdi tilbake i form av gode og tilgjengelege vêrmeldingar, og gjennom å få tilgang til datagrunnlaget vårt.

Fint. Legg ned nettstedet, gi oss dataene :-)

Jeg vil jo egentlig ikke det, men jeg mener det finnes gode argumenter for å en slik påstand. Det tror jeg Yrs redaktør også ser.

Og alt dette uten å si noe om Storm som konkurrent til Met.

Angelica:
Jeg er enig i en del av det du skriver, men det har en del hull. Da jeg tok privatskole for over 10 år siden så fikk jeg stipend og fullt studielån. Jeg får ikke dette stipendet fortsatt og studielånet var jeg ferdig med i fjor. I følge det du skriver, så ville jeg fortsatt fått stipend som jeg kunne ha betalt ned studielånet med.

Nå kjenner ikke jeg til stipender innen musikkbransjen, men jeg skjønner såpass at et stipend er for at man skal kunne utvikle seg til noe man kan tjene penger på slik at man kan betale tilbake staten i form av skatt. Staten får skattepenger som igjen gjør at de kan betale ut stipend. På samme måte som meg, privatskolen og jobben min som IT-konsulent.

Valget du tok ang. skolebøker hørtes veldig lurt ut. Hadde jeg kunne ha gjort dette da jeg gikk på videregående, så hadde jeg spart rundt 16000 kr. Og når jeg faktisk er inne på den tanken, så kunne jeg tjent penger siden jeg fikk stipend til å dekke deler av skolebøkene mine den gangen.

En ting slo meg da jeg leste dette om skolebøker. Det må ha vært vanskelig å henge med på enkelte ting som er basert på DEN boka? Oppgaver og lignende. Man finner ikke alt på internett. Som sagt kjenner ikke jeg til hvordan ting fungerer på VGS nå, men man får kanskje oppgavene av læreren elektronisk? (hehe. Jeg tenkte først et kopiert ark fra boka det ville vært snakk om, men alt er vel digitalt nå. Og jeg som ser på meg selv som ganske oppdatert :-D).

Saken er vel uansett slik at hvis staten skulle ha betalt all musikken, så ville jeg ha betalt 99% skatt i stedet. Du fikk kanskje stipend da du skulle på VGS du og? Du er kanskje alt i jobb og får lønn? Er det dobbelt betalt? Skulle du i såfall ikke hatt lønn?

Ps! Wikipedia måtte i fjor ha noen millioner i donasjoner for å kunne fortsette. De fikk nok i donasjoner. Alt koster og alle trenger penger for at ting skal gå rundt.

Arne S.:

Men det er vel streng tatt ingenting her som ligner på et konkret forslag om legalisering av fildeling?

Jeg synes dette punktet er godt og konkret:

  • Vurdere en differensiert bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling.

Jeg vet ikke om det er praktisk, politisk eller forretningsmessig mulig å få istand en slags “site licence” fra rettighetshavere for all musikk og film lastet ned til norske maskiner – men tanken om at min filnedlasting kunne utløse en slags TONO-liknende betaling til rettighetshaveren finansiert med en kasset-avgift-liknende avgift på bredbånd synes jeg i det minste peker i farbar retning.

Imponerande grundig svar frå Pål Nedregotten om yr.no! Det er ikkje så ofte at vi har slike politiske diskusjonar, dette er ein bra debatt!

Først så må jeg si at jeg er veldig imponert over jobben NRK/Met har gjort med Yr. Dere har klart å lage en svært så tilgjengelig tjeneste på basis av data som kan være svært innviklede og kompliserte. All ære til jobben dere har gjort, virkelig. Likeledes er jeg svært imponert over delingsfilosofien Met la til grunn da tjenesten ble lansert – jeg vet utmerket godt at de underminerte gode inntekter da de la dataene ut i det fri. Det kan kanskje virke som en underlig ting å si, gitt påstanden min over, men det stemmer like fullt

Tusen takk for hyggelege ord! Vi set stor pris på slikt!

Først og fremst er det koblingen mellom en tjeneste som (vær ærlig nå, Bolstad) dere utvikler for å dra trafikk.

Eg lovar på tru og ære og med kross på halsen at vi IKKJE deler ut datagrunnlaget vårt for å få meir trafikk. Vi deler det ut fordi vi meiner at det er rett.

I dag sender vi ut rundt 500 000 XML-ar frå tilbodet på yr.no kvar dag, i tillegg kjem dei andre førespurnadane som går frå det andre API-et vårt. Eg har ikkje tala for dette tilgjengeleg her, men eg vil gjette på at det totalt er ca 1 mill XML-ar om dagen, kanskje meir.

Vi har heilt minimalt med inngåande trafikk. Hittil i april har vi hatt 2,2 mill unike brukarar. 88 prosent er direkte trafikk, ca 10 prosent er ulike portalar (startsiden.no er den største) og søkjemotorar. (Tala er frå TNS Metrix). Det er altså ca 2 prosent av trafikken som kjem frå andre nettsider.

Årsaka til at det er mange brukarar på yr.no er altså ikkje at vi har dette kravet om tilbakelenking.

Dere drar mye trafikk. Tallene er bakt inn i NRKs tall på topplisten, så trafikken vet dere kun selv, men jeg mistenker at det er ikke småtterier Yr står for.

Vi er svært opne om statistikken vår. No er det ein stund sidan sist eg skreiv ein artikkel om trafikken (det har vore mykje anna å gjere), men vi har lagt ut grafar med vekestrafikk, vi har sendt ut søkjeloggar og delar brukarundersøkjingane våre. Det er ikkje så mange andre nettstader som er like opne om trafikken sin.

Hittil i april har vi hatt rundt 1,4 millionar unike brukarar innom yr.no kvar veke. Dagtala varierer veldig, mellom 200 000 og 500 000. (Tal frå Metrix). Vi har svært mange overlappande brukarar med nrk.no.

Det er mulig at dere ikke tenkte på at distribusjon av dataene ville være med å bygge merkevaren, men jeg tror ikke dere er så naive.

Nei då! Eg har aldri nekta for at vi set pris på kreditering av yr.no og at dette er med på å gjere nettstaden synleg. Men du får tru meg på at det aldri har vore ein forretningsplan eller forretningsstrategi som har ligge til grunn for dette. Gjengen som arbeidde med yr.no i starten (då vi lanserte verdatatilbodet) var svært liten: ein utviklar og meg i NRK + den lille utviklingsavdelinga og ein informasjonsrådgjevar på Meteorologisk institutt. Vi hadde ikkje tid til å lage forretningsstrategiar.

Eg er svært stolt over at vi heile tida har hatt “noble” hensiktar med yr.no: Frigjeving av data og betre tenester til folket.

Då vi la ut den fyrste versjonen av yr.no juni 2007, sa vi ingenting om sidene til nokon. Det var ingen lenker på nrk.no eller met.no, men vi sende ut tips til vener og kjende. Det gjekk ca ein månad før vi la ut lenker og snakka offentleg om yr.no, og då var det allereie 100 000 unike brukarar innom sidene kvar veke.

Yr er en suksess, og har antakelig innfridd de målene dere satte dere før dere startet.

Vi håpte å få 300 000 brukarar i veka… Det var ein liten bommert :-)

Jeg hører motargumentet: bruk dataene våre, lag noe bedre. Vel, en ting dere kan gjøre er å utvikle nye tjenester på Yr på basis av data kun dere har tilgang til ennå. De frigis kanskje etterpå, men dere vil i praksis alltid være først med nye tjenester.

99 prosent av datagrunnlaget for tenestene på yr.no blir tilgjengeleg for alle ca ei veke eller to før vi lanserer tilbodet på yr.no. Datagrunnlaget er ikkje alltid like enkelt å ta i bruk, men det er der for dei som vil ha. Frontane på yr.no brukar dei same datakjeldene som alle andre har tilgang til.

For delar av datagrunnlaget vårt har vi opphavsrettsproblem som gjer at vi ikkje kan dele det fritt vidare. Dette gjeld særleg radar- og satellittbilete.

Fint. Legg ned nettstedet, gi oss dataene :-)

Du seier jo sjølv at du ikkje vil dette, men eg skal argumentere mot likevel.

Vi er ikkje mange som arbeider med yr.no, men det er ein stabil liten gjeng som er med på å vidareutvikle sidene heile tida. Det kjem nylanseringar og justerte versjonar ca annakvar månad eller oftare. Vi har svært tett kontakt med publikum, og prioriterer arbeidslistene våre mykje etter kva vi får spørsmål og tilbakemeldingar om.

Eg trur ikkje (her kan eg sjølvsagt ta feil) at nokon andre ville prioritert å setje av 4 personar på heiltid for å lage ein vêrnettstad. Det betyr at det aldri ville vore eit yr.no.

Ved at yr.no kom, har det skjedd store og positive endringar med dei andre meteorologiske organisasjonane i Skandinavia. Varsla har jamnt over blitt langt meir detaljerte og presentasjonen har blitt ekstremt mykje betre. Det er ikkje yr.no som skal ha æra for dette, men vi har bidratt til at fleire bryr seg om vêrtilboda sine og at det norske folket på den måten har fått eit langt betre vêrtilbod enn dei hadde tidlegare.

Vi prøver så godt vi kan å tenkje på kva som er det beste for dei norske skattebetalarane (d.v.s. den norske nasjonen), og det trur vi er eit velfungerande yr.no (vonleg med litt færre gale varsel enn vi har hatt dei to siste vekene…) som delar datagrunnlaget fritt og ope med alle. Er du ikkje samd i det?

Bare for å klargjøre: At det er Yr jeg bruker som eksempel her er egentlig litt tilfeldig – det er fordi det kom opp i debatten, men jeg argumenterer mest fordi dere er så jækla gode og fordi jeg, som representant for en aktør i nettmarkedet, i prinsippet ønsker så mye mer av statens/forvaltningens datadistribusjon enn det jeg får.

Så. Jeg argumenterer prinsipielt i kraft av min stilling.

Bitvis:

Eg lovar på tru og ære og med kross på halsen at vi IKKJE deler ut datagrunnlaget vårt for å få meir trafikk. Vi deler det ut fordi vi meiner at det er rett.

Jeg tror deg. Jeg trodde heller ikke dere fikk mye trafikk fra distribusjonen (som du iofs bekrefter), men jeg tror dere får enorme mengder goodwill, som er med på å bygge merkevaren Yr. 88 prosent direkte trafikk snakker volumer om hvor høy verdien av merkevaren Yr er. Det er den virkelige verdien av distribusjonen.

Men du får tru meg på at det aldri har vore ein forretningsplan eller forretningsstrategi som har ligge til grunn for dette.

Du får forretningsplan til å høres så kynisk ut :-) Jeg mente det i overført betydning – og et håp om 300 000 brukere i uken sier jo at dere har gjort vurderinger rundt potensial, som egentlig var det jeg snakket om. Men siden vi nå først snakker om inntekter og kroner og øre: I den grad trafikk er en slags valuta som kan kapitaliseres – at dere har høy trafikk betyr at andre har mindre trafikk – som igjen betyr at kapitaliseringen på vær er mindre for de andre enn den kunne vært.

99 prosent av datagrunnlaget for tenestene på yr.no blir tilgjengeleg for alle ca ei veke eller to før vi lanserer tilbodet på yr.no

Det er jo kjempebra – det visste jeg rett og slett ikke. I stand corrected.

Eg trur ikkje (her kan eg sjølvsagt ta feil) at nokon andre ville prioritert å setje av 4 personar på heiltid for å lage ein vêrnettstad. Det betyr at det aldri ville vore eit yr.no.

Det tror jeg du har helt rett i – men på den annen side: et nettsted med 1.4 mill ukentlige brukere burde klart å finansiere fire ansatte. Om noen hadde fått forelagt en (ekte) forretningsplan for et vær-nettsted med 1,4 mill unike i uka ville de dog nok antakelig ikke trodd på det ;-)

Vi prøver så godt vi kan å tenkje på kva som er det beste for dei norske skattebetalarane (d.v.s. den norske nasjonen), og det trur vi er eit velfungerande yr.no (vonleg med litt færre gale varsel enn vi har hatt dei to siste vekene…) som delar datagrunnlaget fritt og ope med alle. Er du ikkje samd i det?

Som privatperson er jeg enig. Men det er nå en gang ikke som privatperson jeg argumenterer for tilgangen til offentlige data.

Jeg mener fortsatt at det er en høyst valid innsigelse at Staten konkurrerer med næringslivet i eget land. Dersom…

  • Yr tar været
  • Statens vegvesen lager Norges soleklart beste trafikkmeldingstjeneste i partnerskap med NRK Trafikk
  • Kystverket tar båttrafikken
  • Statens Kartverk lager en karttjeneste som feier gulvet med Google Maps
    og en haug andre eksempler fra offentlige data…

Du ser hvor dette ender, sant?

Jeg tror ikke vi vil det?

Mathias:

Jeg mener ikke at CC er helt unødvendig. Jeg liker tanken bak CC, selv om jeg ikke er særlig begeistret for at man lager en “Internet Explorer” løsning fremfor å følge internasjonal standard.

Men debatten er ikke tjent med at man starter med feilaktige påstander.

Til Morten Jørgensen
Det er ikke tre selskaper som har gjort tilgjengeliggjøring av andres musikk, filmer m.m. ulovlig. Det har alltid vært ulovlig.

Når det gjelder Afrika så er det nok et vel så stort problem at de ikke får betalt for de de produserer enn at de må betale for det de får fra vesten. Det gjelder også på kunnskaps- og kultursektoren.

Simen,

Jeg synes dette punktet er godt og konkret:
* Vurdere en differensiert bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling.

Jeg vet ikke om det er praktisk, politisk eller forretningsmessig mulig å få istand en slags “site licence” fra rettighetshavere for all musikk og film lastet ned til norske maskiner – men tanken om at min filnedlasting kunne utløse en slags TONO-liknende betaling til rettighetshaveren finansiert med en kasset-avgift-liknende avgift på bredbånd synes jeg i det minste peker i farbar retning.

Det siterte her knytter seg til en mulig kompensasjonsmodell til produsentsiden og ikke legalisering av fildelingen. Det må for øvrig også kunne være delte meninger om Venstres innspill her angående kompensasjonsmodell er et konkret forslag eller en vag og luftig forestilling om at noe kunne vært fint.

Bakgrunnen for mitt første spørsmål er jeg er av den oppfatning at det vi så langt har hørt fra Venstre, SV og Rødt om såkalt legalisering av fildeling er høytsvevende og ufordøyd.

Det jeg savner er en nærmere beskrivelse av hva som egentlig er tenkt. Skal åndsverksloven oppheves i sin helhet? Skal alle medietyper kunne deles fritt? En ting er musikk, men hva med film, programserier, idrettsstevner, datasamlinger, fotografi, tidskrift, aviser, bøker og programvare? Skal det gjelde både norske og utenlandske åndsverk? Skal alle kunne fildele eller skal det forbeholdes privatpersoner og sammenslutninger uten profittmotiv? Skal en legalisering vedtas av Stortinget eller må alle verdens nasjoner være med?

Også når det gjelder kompensasjonsmodell er det mange spørsmål. Det viktigste er kanskje i hvilken størrelsesorden et beløp til fordeling skal være. Et annet spørsmål er hvordan og av hvem fordeling skal organiseres. Skal trafikk måles? Og hvordan det kal kunne fordeles mellom f.eks Aftenposten, Lene Marlin og Karin Fossum? Skal det fordeles etter kulturkonsum eller verdighet – skal Se&Hør få like mye Jaga Jazzist? Hvilke grupper skal få kompensasjon? Hva med fordeling innland/utland? Skal den som ser Mad Menn på tv betale mindre enn den som laster ned? Hvem skal betale og hvilke faktorer skal avgjøre hvor mye den enkelte skal betale? Skal det gå vi skatteseddelen eller som nok en regning fra Mo i Rana?

Det er bra at det tenkes høyt og all ære til Venstre for det. Men det foreligger vel ikke egentlig noe konkret forslag her? Eller er det jeg som er streng?

*Arne S: Nei, du er ikke streng, du målbærer begrunnet skepsis til forslag som hittil er presentert som betydelig mer interessante enn de faktisk er, så lenge de ikke har mer konkret innhold.

La oss få de konkrete løsningene på bordet. Og inntil da, la oss utgi våre løse tanker som det de er, ikke som ferdig utmeislet ny politikk.

Jeg ser ikke noe galt i forslag i ny politikk. Alle nye veier å tenke gir oss mer å tenke på og mer å bidra til for et forslag.

Jeg ser deg i dette Arne S. La oss bare si det slik at jeg føler jeg betaler mer enn nok av skatter og avgifter selv om dette ikke er noe jeg bryr meg om normalt, så tror jeg at blodtrykket mitt er rimelig høyt hvert år den ene dagen jeg sitter i året med selvangivelsen.

Men 20 kr ekstra i måneden, DET har jeg råd til, selv om det ikke gjør meg blidere siden jeg alt betaler for musikken min og kommer til å fortsette med det selv om deling av kopibeskyttet musikk blir lovlig.

Det er ingen tvil i at en del plateselskaper selv er skyld i hvordan dette har utviklet seg. Gjør nedlasting av kopibeskyttet musikk lovlig for privatpersoner, men opplasting ulovlig. På denne måten møtes man på halvveien. Plateselskapene må komme med en bedre forretningsmodell og de som deler kan bli nødt til å stå til rette for hva de gjør.

De færreste deler ut all musikken de laster ned av frykt for å bli tatt.


Olav Torvund påstår at jeg legger feil premisser til grunn når jeg skriver følgende:

Det er et paradoks at slik åndsverkloven i dag er utformet, kan det være et lovbrudd å skrive ut tekster du kommer over på Internett uten at du først inngår en avtale med rettighetshaverne – med mindre teksten er utstyrt med et slikt merke.

Jeg går ut fra at Torvund er enig i at utskrift fra Internett er eksemplarfremstilling, og at lovlig eksemplarfremstilling forutsetter samtykke fra rettighetshaver, men mindre den faller inn under ett av unntakene i åndsverkloven.

Han trekker fram åndsverkloven § 12, som nettopp er et slikt unntak som tillater kopiering til privat/personlig bruk. Greit nok, jeg er godt kjent med den. Det er derfor jeg skrev “kan det være” og ikke “er”.

Men så fortsetter han:

Dessuten trenger ikke et samtykke være eksplisitt. Når noen har gjort en tekst tilgjengelig via web må man kunne regne med at de også har samtykket i at folk tar en utskrift.

Det Torvund her trekker opp av hatten er “Læren om stilltiende samtykke”. Verken åndsverk­loven eller i noen annen rettskilde sier noe om dette. Når Trond Giske var så uheldig å nevne den i komitébehandlingen i samband med revisjonen av åndsverkloven i 2005 gikk et samlet kulturliv, med Kopinor i spissen, fullstendig av skaftet og rykket ut med helsides annonser i alle landets aviser (illustrasjon). Og i dette hylekoret om redslene som følger av “Læren om stilltiende samtykke” befant også Olav Torvund seg i 2005.

Fenomenet “implisitt samtykke” drøftes en passant i Ot. prp. nr. 46 (2004–2005) s. 54, der det heter:

Departementet mener etter dette at det ikke kan impliseres noe samtykke til bruk ut over lånebestemmelsene i åndsverkloven 2. kapittel

Etter min mening er det også slik at spesialitetsprinsippet i åndsverklovens § 39a tilsier at det ikke er rimelig å innfortolke stilltiende samtykke ved utskrifter fra Internett.

Det er hyggelig at Olav Torvund nå har skiftet side, og i 2009 innser det urimelige i at åndsverkloven pålegger folk som skriver ut ex officio å klarere utskriften med rettighetshaver først.

Men han har dessverre ikke rett i at det er dette som er gjeldende rett.

Jeg mener regjeringa burde heller konsentrere seg om hvordan umuliggjøre fildeling om de mener dette er for skadelig for kapitalismen. Det er sikkert politiet som skal arrestere menig-mann og ungdom . De har jo stakkars ikke ressurser til å ta overgripere, voldsutøvere og de som gjør skadeverk. Og det stakkars rettsystemet. Er ikke det overbelastet fra før?

Vilje: Javel? Så du vil få sperret ned en teknologi som faktisk og brukes til mye lovlig? Det er snakk om en teknologi her som er utrolig besparende for organisasjoner og små firmaer. Besparende på den måten at de faktisk ikke trenger å ha en utrolig dyr internettlinje og serverpark.

Uansett, så er det ikke så enkelt. Jeg kan lett komme meg rundt en slik sperre ved bruk av en ekstern proxy-server eller en VPN tilkobling til en ekstern server.

En annen ting er at om man skal få til en effektiv begrensning på dette, så må internett leverandørene ha et system som går gjennom all datatrafikk fra kundene og isolerer ut fildelingstrafikken. Det ville vært snakk om en uhyre dyr løsning som skaper så høy last for serverne til internett leverandørene at det enten hadde resultert i at det ikke lønner seg å være internett leverandør eller at det ikke lønner seg å ha internett hverken i de private hjem eller firmaer..

Data er faktisk ikke så enkelt som på TV hvor man hacker seg inn i NASA ved hjelp av noen få tastetrykk.

Øystein Sund:
Når det gjaldt matteoppgaver og lignende tok jeg faktisk kopi med de i klassen, hvorvidt det var lovlig eller ikke kan diskuteres. Det står i norsk lov at utdanning skal være gratis, så når jeg måtte ta kopi av de sidene fordi læreren krevde det, så er det vel staten som skal betale et eventuelt forelegg :)

Jeg tenkte på kunstnerstipend, det finnes nok forskningsstipend og mye annet også, men i hovedsak mente jeg stipender som deles ut til folk som ikke går på skole.
Og jeg legger meg på den lista at informasjon og underholdning som produseres på skattebetalernes regning skal være fritt.
Det med musikeren som får stipend var et dårlig eksempel ser jeg nå.
Om musikeren slutter å motta stipend, og kan leve av lønnen musikkyrket gir så skal da musikeren få sin lønn, og vi betale for musikken som blir laget.

Siden jeg ble ferdig på skolen har jeg jobbet fulltid som sentralstyremedlem i en ungdomsorganisasjon. Et ulønnet tillitsverv.

Angelica: Ja.. Jeg kan si meg mer enig med deg i dette.

Men hvor mange musikere er det egentlig som går på stipend? Skal de gjøre det resten av livet siden de er musikere? Jeg vet at musikere tjener ikke akkurat så mye på platesalg, siden plateselskapet tar mesteparten for å dekke sine utgifter på markedsføring og produksjon. Men du er egentlig inne på noe, selv om jeg er litt i mot det med stipend hvis det er snakk om at de mottar dette fast.

En markedsmodell som ville fungert for musikere ville faktisk vært at det var lov å laste ned musikken gratis for “kundene”, men at musikere heller tjener penger på konsertene de holder. Med en god del av dagens artister så ville kanskje karrieren vært kortvarig, men de virkelig gode artistene som f.eks. Kurt Nilsen ville levd videre.

Det ville vært flere konserter å holde for artistene, men de ville vel hatt like mye fritid som oss vanlige dødelige har.

Jeg regner med at det er noen huller i det jeg sier her. Kom med feedback! :-)

@Øystein Sund
Bærekraftige forretningsmodeller for musikk er vanskelig. Når det gjelder argumentet om at artistene skal kunne tjene penger på å holde konserter og evt. suvenirsalg i samband med konserter, så er jo det neppe en modell for komponister som primært ønsker å tjene penger på å komponere musikk, og ikke på å fremføre den. Det er jo ikke slik at alle konserter kun består av egenkomponert materiale – det finnes en god del som lever av å komponere musikk, men som tjener til livets opphold gjennom royalty på cover-versjoner som andre artister spiller inn, etc.

Hovedpoenget er imidlertid at det er verken er opp til deg, meg eller folkene bak TPB og fortelle de som skaper kultur hva slags forretningsmodeller de skal betjene seg av eller hvordan de skal tjene sine penger. Det er en grunnleggende menneskerett å selv ha råderett over fruktene av eget arbeide. Man kan godt mene at den distribusjonsmodell eller betalingsmodell som finnes ikke er god nok eller attraktiv nok. Det redelige da er å avstå fra å kjøpe, og så evt. bruke pengene et annet sted som uten å ta seg til rette tilbyr noe som er mer attraktivt.

Jeg mener selvtekt, slik som den virksomheten som har foregått gjennom TPB, er særdeles problematisk fordi det er svært vanskelig å konkurrere med “gratis”. Dersom en låt har kvaliteter som gjør at den finner et publikum, er det etter min mening helt opplagt at man skal ha betalt for det arbeidet som er lagt ned i å komponere, produsere og/eller fremføre den. Så lenge det er mer eller mindre fritt frem å “dele” fruktene av andres arbeide gratis i industriell skala, får også de som jobber med å utvikle bærekraftige, alternative distribusjons- og betalingsmodeller, som Spotify, Magnatune, MusikkOnline og iTunes lagt tøffere konkurranse enn de fortjener – med færre kunder, mindre salg og lavere lønnsomhet som resultat.

Et annet argument man ofte støter på er at fordi det finnes andre kanaler for ulovlig fildeling enn TPB, så bør det øyensynlig heller ikke reageres på virksomheten til TPB. Det legger etter min mening et snurrig perspektiv på kriminalitetsbekjempelse. Det finnes vel knapt en eneste type lovbrudd som opphører å bli forøvet fordi retten dømmer en enkelt utøver. Men man kan da ikke mene at det er et argument for at enkelte forbrytere ikke skal stilles for retten? Rettsaker føres ikke mot forbrytelser, men mot forbrytere.

Forøverig er min mening at film- og musikkbransjenes problemer må løses av bransjen selv. Det kan godt være at legalisering av fildeling finansiert med en bredbåndsavgift eller lignede vil være en god løsning for bransjen (selv om jeg betviler det). Men å tre en slik avgift ned over hodet på en bransje der verken komponister, musikere eller produsenter ønsker det, slik visse politiske partier har tatt til orde for, er og blir et overgrep mot den soleklare retten jeg mener skapende mennesker har til å selv råde over det som de har skapt.

@gisle

Den «soleklare retten … skapende mennesker har til selv å råde over det som de har skapt» skinner ikke like klart hos meg. Heller ikke åndsverkloven er like klar; opphavsretten går ut på tid («Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år …»), det gjøres unntak for den private sfære («Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk») og man kan også kopiere deler av verk («Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk»). Skal vi forstå din argumentasjon som at du ønsker å ytterligere styrke opphavsretten?

Selv mener jeg man, ved å publisere et verk, sier fra seg noe av råderetten for et verk. Akkurat hvor mye vil være et skjønnsmessig juridisk spørsmål, men også et tekno-sosialt spørsmål. I historisk perspektiv tror jeg kampen mot kopiering er tapt, og vi bør lete fram nye mekanismer for å sikre at verk blir skapt; kontroll med eksemplarfremstilling er ingen god løsning på sikt.

Jeg mener at ressursene ikke skal settes inn i politiet før man har tingene på det rene. Om kapitalismen taper penger på internett får de bruke andre medier for å selge seg selv. La ungdom få bruke internett som “bibliotek” om de vil. I mange vendinger er det de som utvikler bruken av nye medium. Vi kan ikke straffe de som ser mulighetene styringsmaktene ikke har tatt høyde for.

@Gisle Hannemyr

Først får man klarlegge hva man mener med å “skrive ut tekster du kommer over på Internett”. I dette legger jeg at noen kommer over noe de finner interessant, som de av en eller annen grunn ønsker å ha på papir til sitt eget bruk. Derfor klikker man på “Skriv ut” og får en utskrift. Hvis man ønsker å gjøre noe mer med denne utskriften, f.eks. lage mange eksemplarer for å dele ut i en klasse, da har man passert det jeg legger i å “skrive ut tekster du kommer over på Internett”. Vil man inkludere en tekst i et kompendium eller for annet formål fremstille et antall eksemplarer som spres utenfor det private område, da gjelder de samme regler uansett hvorfra man henter dokumentet. Det er ikke noen forskjell mellom å kopiere opp en artikkel man finner i et tidsskrift og en artikkel man finner på nettet. Og tekniske detaljer som at man kan skrive ut flere eksemplarer i stedet for å kopiere er helt uten betydning.

Åndsverkloven § 12 gir rett til å ta utskrift (fremstille eksemplar) til privat bruk. Dette omfatter også i noen utstrekning det som kalles “personlig yrkesmessig bruk”, selv om grensene her er uklare. Hvis det er noe som er nødvendig for at man skal kunne gjøre jobben sin, da er man klart utenfor det som dekkes av
§ 12.

For bruk ut over det som dekkes av
§ 12 (eventuelt av andre låneregler, tvangslisenser og avtalelisenser, som jeg ikke går inn på), forutsetter i utgangspunktet samtykke. Men et samtykke behøver ikke være eksplisitt. Implisitt samtykke er en velkjent konstruksjon. Før vi i 1991 fikk den bestemmelsen om dataprogrammer som nå står i åvl § 39h bygget man retten til den eksemplarfremstilling som skjer når et dataprogram installeres på en datamaskinprogram, på implisert lisens. Implisert lisens nevnes også som mulig grunnlag i napster.no-saken, Rt. 2005 s. 41, bl.a. med referanse til en artikkel av Ole Andreas Rognstad. Høyesterett mente at dette ikke var et egnet grunnlag for spørsmålet om rett til lenking, men de aksepterte det som et mulig grunnlag og anerkjente dermed at et samtykke kan bygge på implisert lisens.

I forhold til tekster og annet på Internett kan man basere seg på at den som har valgt å gjøre tekster og annet tilgjengelig på denne måten også bl.a. har akseptert at det fremstilles eksemplarer som følger av det valgte mediets egenart. Å ta enkeltutskrifter faller innenfor dette. På tilsvarende måte kan man fremstille eksemplar av lyd- og videofiler som er gjort tilgjengelig som podcast eller på annen måte i et format som forutsetter lokal eksemplarfremstilling. Derimot kan man ikke uten videre basere seg på at man har et slikt samtykke til å fremstille eksemplar (ut over det som kan hjemles i
§ 12) når lyd og video er gjort tilgjenglig i streamingformat.

Gisle Hannemyr viser til debatten rundt revisjonen av åndsverksloven i 2005. Men hans fremstilling av det som skjedde den gangen er skjev. For det første er hans sitat fra Ot.prp. 46 (2004-2005) avsnitt 3.4.3.4.5 ufullstendig. Det som står om dette er følgende:

“Departementet mener etter dette at det ikke kan impliseres noe samtykke til bruk ut over lånebestemmelsene i åndsverkloven 2. kapittel alene ved den situasjon som UHR beskriver i sin uttalelse.”

Gisle Hannemyr har utelatt henvisningen til beskrivelsen i UHRs høringsuttalelse, som er gjengitt litt tidligere i samme kapittel, hvor det står:

“Det må derfor klargjøres i proposisjonen at avtalelisensen står tilbake for individuelle samtykker, og at slike samtykker også kan være «stilltiende» eller følge av de konkrete omstendigheter, praksis og sedvane. For eksempel må det være klart at nedlasting, utskrifter og annen utnyttelse av verk og andre beskyttede arbeider som er lagt ut på Internet med rettighetshaverens samtykke, og uten at rettighetshaveren har satt særlige begrensninger i bruken, er klarert individuelt, og derfor ikke skal omfattes av en avtale om avtalelisens. "

Det departementet tok avstand fra i sin uttalelse var at man kunne basere en så omfattende bruk som UHR tok til orde for, i praksis enhver bruk i undervisningssammenheng, på implisert samtykke. Departementet avviste ikke implisert samtykke som sådann.

Det som imidlertid fikk en del opphavsrettsorganisasjoner til å reagere, og som dermed blir for det annet, var verken proposisjonen eller en bemerkning fra Trond Giske. Det man reagerte på var følgende uttalelse i flertallsinnstillingen fra Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité Innst. O. nr. 103 (2004-2005) kapittel 2:

“Flertallet mener at dagens praksis med å laste ned eller på annen måte utnytte verk som er lovlig lagt ut på Internett kan videreføres uten at rettighetshaverne har gitt utrykkelig samtykke til dette og uten at det foreligger avtalelisens. Flertallet viser til at dette har vært innarbeidet praksis og lovtolkning både i Norge og utlandet at verk som er lovlig lagt ut uten begrensninger i bruk, kan benyttes av brukere også utover de begrensinger åndsverkloven fastsetter. Flertallet er av den oppfatning at når verk er lovlig lagt ut på Internett, er det gitt et stilltiende samtykke fra rettighetshaverne om andres ikke-kommersielle bruk.”

Ser man på uttalelsene litt tidligere i denne innstillingen vil man se at stortingskomiteen anser all bruk i undervisning (i alle fall i offentlige undervisningsinstitusjoner) som ikke-kommersiell. Komiteens flertall slutter seg med andre ord til innholdet i den UHR-uttalelsen som departementet hadde tatt avstand fra.

Et stilltiende, implisitt samtykke kan aldri gå lenger enn tausheten rekker. Hvis opphavsmannen sier klart fra at han ikke gir slikt samtykke, da kan ingen hevde at slikt samtykke foreligger. Det hjelper ikke at Stortinget sier at samtykke må anses å foreligge dersom de som må gi samtykke sier et klart NEI. Stortingets virkemiddel er å gi lover, ikke å gi samtykke på vegne av andre. Derfor rykket noen organisasjoner inn en annonse hvor de gjorde det klart at deres medlemmer ikke ga slikt samtykke som stortingskomiteen hevdet at de hadde gitt.

Saken fikk et etterspill i Verderlagsnemnda, som fastsetter vederlag i konflikter rundt avtalelisenser. I et vedtak 7. april 2007, sak 1/06 tok nemnda stilling til hva kommunene og fylkeskommunene må betale vederlag for, bl.a. for bruk i skolen. Etter at andre stridsspørsmål er folikt, er det kun spørsmålet om vederlag for utskrifter fra Internett som nemnda skal ta stilling til. På s. 33 i vedtaket sier nemnda følgende om rekkevidden av
§ 12:

pq. “Etter nemndas oppfatning vil den ansattes yrkesmessige kopiering etter dette falle inn under § 12 i to hovedgrupper situasjoner: For det første må det være tillatt å ta kopier av praktiske hensyn av privat karakter. En kommunal eller fylkeskommunal saksbehandler, eller en lærer i grunnskolen eller videregående skole, må således kunne ta enkelte kopier for å kunne flytte arbeidet til andre steder enn selve arbeidsplassen – typisk for å kunne arbeide med en sak eller forberede seg til undervisning hjemmefra. For det andre må kopiering som er utslag av den ansattes generelle faglige interesse og flid ut over det som er strengt tatt nødvendig for å utføre arbeidsoppgavene, kunne skje i medhold av § 12.”

Etter en relativt inngående diskusjon om rekkevidden av § 12 og om implistt samtykke, oppsummerer nemda dette slik på s. 39:

pq. “Når arbeid med verk på Internett i yrkesmessig sammenheng kan anses som nødvendig for utføring av arbeidsoppgavene, kan en slik bruk som nevnt foran ikke hjemles i åvl. § 12. Men sett hen til den nære sammenhengen det er mellom skjermlesing og utskrifter, er det sett fra internettbrukerens side – i hvert fall i ”normalsituasjonen” – rimelig å gå ut fra at utlegging av verk på Internett uten tilgangssperrer innebærer et samtykke til å ta utskrifter til egen bruk uavhengig av om bruken er privat eller ervervsmessig.”

Nenmda diskuterer også en mer omfattende bruk på s. 40. Her skriver de:

pq. “Mens adgangen til å ta utskrifter til egen bruk må ses som en naturlig konsekvens av adgangen til å lese verket på skjerm, kan det samme ikke sies om adgangen til spredning av utskriftene. En slik handlingsform har ikke den samme nærheten til selve internettbruken, og fremstår slik sett mer som en sekundær utnyttelse. For slik bruk må utgangspunktet være det motsatte: Utleggingen av materialet på Internett er ikke i seg selv egnet til å skape berettigede forventninger om at utskriftene skal kunne distribueres til andre.”

Dermed er vi tilbake ved utgangspunktet: Du kan fritt skrive ut tekster du kommer over på Internett så lenge dette er en utskrift til eget bruk, enten bruken kan anses for privat i forhold til § 12 eller ikke. Et lite forbehold er at man ikke kan ta utskrift dersom man er utenfor området for § 12 og det er sagt uttrykkelig at man ikke har rett til å ta utskrift, men det er ikke en særlig praktisk situasjon. Man kan ikke uten videre spre utskrifter videre, man da er man etter min mening utenfor det man kan kalle “å skrive ut en tekst”.

Til Olav Torvund:

>Det er ikke tre selskaper som har gjort tilgjengeliggjøring av andres musikk, filmer m.m. ulovlig. Det har alltid vært ulovlig.

Det er et historisk faktum at fildelingssaken “tok av” etter at 3 multinasjonale plateselskaper lobbyet Bush-regjeringen og fikk deretter USA til å true Sverige med WTO-sanksjoner dersom de ikke stanset Pirate Bay. Deretter fulgte rassiaen mot Pirate Bay, det gikk ikke mange ukene engang.

>Når det gjelder Afrika så er det nok et vel så stort problem at de ikke får betalt for de de produserer enn at de må betale for det de får fra vesten. Det gjelder også på kunnskaps- og kultursektoren.

Nei, den påstanden er for drøy. Afrika er ikke Metallica. Og Afrikas problem er UTESTENGNING fra Vesten på alle områder. Ev. opphavsrettighetsmidler til Afrika fra Vesten er småpenger i forhold til hva f.eks. skolesystemet i Afrika ville spart på fri fildeling.

La meg også legge til et moment. Var det tilfeldig at bl.a. CIA tok kontakt med den svenske regjering i fildelingssaken? Det ble plutselig satt inn tungt skyts fra USAs side. Hvorfor plutselig den voldsomme reaksjonen, for ikke å si entusiasmen for saken?

Kan det ha noe å gjøre med post-9-11 etc og det faktum at man hos minst annenhver fildeler også finner oppskrifter på bomber, resepter på hjemmeproduksjon av LSD og cannabis, betydelige mengder porno og ikke minst at al-Qaida legger ut alle videoer etc. på fildeling, hinsides CIAs kontroll?

@Morten Jørgensen
Du trenger kanskje å bli minnet om hva du faktisk skrev og hva jeg svarte på:

Det som er det mest utrolige ved hele fildelingsdebatten, er at det i praksis er tre store USA-baserte multinasjonale plateselskaper som har sørget for å gjøre fildeling ulovlig.

Dette er rent tøv. Opphavsmannen har enerett til å gjøre sitt verk tilgjengelig for allmennheten, og slik har det vært omtrent så lenge opphavsretten har bestått. Det er ikke fnugg av tvil om at det å gjøre musikk, film o.l. tilgjengelige på nettet slik at andre fritt kan kopiere disse er tilgjengeliggjøring for allmennheten, uansett hva slags teknologi man måtte benytte. Å påstå at dette er noe som"tre store USA-baserte multinasjonale plateselskaper" viser bare total historieløshet og null innsikt.

Dine CIA-konspirasjoner er ikke verdt å kommentere.

Opphavsrett og u-land er en komplisert materie. Når det gjelder musikk og kanskje film, da holder jeg fast ved at det er et mye større problem at de ikke får betalt for radiospilling, at vestlige musikere stjeler deres musikk og kommersialiserer den uten at de blir kreditert, osv, enn at folk i f.eks. Afrika ikke får tilgang til vestlige innspillinger.

Om vi holder oss på basis når det gjelder utdanning, og det tror jeg vi bør gjøre når det gjelder det meste av Afrika, så betyr neppe vestlige lærebøker særlig mye for alfabetiseringen. På universitetsnivå stiller de aller fleste (kanskje alle) de store vitenskapelige tidsskriftsforlagene sine tidsskrifter gratis til disposisjon for universiteter i u-land. At de ikke hadde råd til tilgang var nok et problem for noen år siden, men er ikke det lenger—i alle fall så lenge vi holder oss til abonnementskostnader. Mangel på nødvendig infrastruktur for å kunne benytte dette er et annet problem som ikke har noe med opphavsrett å gjøre.

Med et rimelig godt tilbud av fri programvare behøver de heller ikke lenger å bekymre seg så mye for royalty til Microsoft.

Tanken om at det er så viktig at folk i Afrika skal få tilgang til alt det flotte vi produserer i vesten er i grunnen en resiruklering av gamle paternalistiske misjonærholdninger. Det som er viktig er at u-land får ta vare på og utvikle sin egen kultur og egen kunnskap, ikke at de skal druknes i vestlig Coca-Donald kultur.

Til Olav Torvund:

Det ble mye “tøv” og “ikke verdt å kommentere der”, gitt.

>Opphavsmannen har enerett til å gjøre sitt verk tilgjengelig for allmennheten, og slik har det vært omtrent så lenge opphavsretten har bestått.

Omtrent? Så hvor var politiet og rettsapparatet når folk lånte hverandre plater og tok dem opp på bånd på 60-90-tallet? Eller når folk låner hverandre bøker i dag?

>Dine CIA-konspirasjoner er ikke verdt å kommentere.

Du får lese her, da.

>paternalistiske misjonærholdninger

Oppriktig talt. Skal jeg svare med “bastskjørt-romantikk” og “sjølbergingsfilosofi fra 70-tallet”?

Hørt om BBC? Globalisering? Engelsk som sekundærspråk? Du skjønner jo ingenting av det jeg skriver, så å diskutere med deg virker dessverre meningsløst. Ikke aner du hva lærebøker KOSTER heller eller hva afrikanske land har å rutte med per elev, tydeligvis.

@Morten Jørgensen

Omtrent? Så hvor var politiet og rettsapparatet når folk lånte hverandre plater og tok dem opp på bånd på 60-90-tallet? Eller når folk låner hverandre bøker i dag?

Da drakk politiet sikkert kaffe, for det var lov på den tiden, og det er lov i dag. Det er ikke fildeling i seg selv som er ulovlig, men å spre andres innhold utover den private kopiretten. Du kan selv ta kopier til eget bruk og utveksle kopier med familie og nære venner, enten det er kopier tatt med kopimaskin eller kopier av digitale filer.

Men ikke slik TPB gjorde, det var massedistribusjon uten avtale med opphavsmann.

@Morten Jørgensen
Sverige har, som de fleste andre land, internasjonale forpliktelser til bl.a. å sørge for vern av (utenlandske) åndsverk. Noe av det de er forpliktet etter er TRIPS-avtalen under WTO.

Når usanske rettighetshavere ser at Sverige fremstår som en frihavn for pirater hvor disse helt åpent kan bygge opp hverdens største sentral for ulovlig kopiering av opphavsrettslig vernet materiale, da er det ikke særlig overraskende at de reagerer. Det er i og for seg parallelt med at Norge brakte EUs straffetoll på laks inn for WTO, at man reagerer overfor land som legger til rette for å hvitvaske penger, skjule svarte penger, osv. Man sier at hvis ikke Sverige rydder opp vil man bringe saken inn for tvisteløsningsorganget i WTO. Det er en høyst sivilisert form for internasjonal politikk. At Sverige så ikke ønsker å fremstå som en sikker havn for pirater, og derfor reagerer, er ikke særlig overraskende.

Eller vil jeg helst slippe å se deg i bastskjørt, så du skal få slippe å iføre deg det. Det du sier hører man ofte fra politiske korrekte og kanskje velmenende folk i vesten. Jeg har også hørt slikt fra folk som har vist til at de har vært 14 dager i Afrika i forbindelse med et eller annet prosjekt, og da mener å vite alt om hva Afrika har behov for. Men hvis jeg snakker med folk som virkelig kan Afrika, da får jeg gjerne høre noe annet.

Jeg har litt vondt for å forestille meg at folk som i gjerne lever på en dollar om dagen skal bruke tiden på å surfe på Internett på hendige PCer via allestedsnærværende bredbånd. Det finnes riktignok mange internetcafeer, men de er nok ikke skolestuer.

Jeg ser ikke helt hvor du vil med å nenvne BBC. BBC er gratis. Om det er spørsmål om å lære språk, da finnes det masse gratis på nettet, i alle fall når det gjelder engelsk, fransk, tysk og spansk. Ellers tror jeg ikke det viktigste for folk flest er tilgang til lærebøker som er skrevet med utgangspunkt i vesteuropeisk og nordamerikansk kultur og samfunn. Man trenger nok langt heller læremidler som tar utgangspunkt i den virkeligheten folk kjenner, og som formidler deres kultur.

På universitetsnivå er det største problemet at de beste forsvinner til Europa og særlig USA.

Det er ikke mye av dette som løses ved å tillate fri nettkopiering av vestlig film og musikk.

@Morten Jørgensen

Kan det ha noe å gjøre med post-9-11 etc og det faktum at man hos minst annenhver fildeler også finner oppskrifter på bomber, resepter på hjemmeproduksjon av LSD og cannabis, betydelige mengder porno og ikke minst at al-Qaida legger ut alle videoer etc. på fildeling, hinsides CIAs kontroll?

Men i alle dager???? Hvor får du dette fra? Som IT-konsulent er jeg innom rimelig mange pc-er og de fleste av de private jeg er borti tilhører en bruker som driver med fildeling. Jeg skal innrømme at jeg har sett mye rart på få enkelte pc-er, men overhodet ingen av dem har inneholdt oppskrifter eller resepter på verken bomber, LSD eller cannabis.

Fildeling har blitt så vanlig nå at jeg har selv vært borti brukere på godt over 70 år (av noen sprekinger) som driver med fildeling.

Hørt om BBC? Globalisering? Engelsk som sekundærspråk? Du skjønner jo ingenting av det jeg skriver, så å diskutere med deg virker dessverre meningsløst. Ikke aner du hva lærebøker KOSTER heller eller hva afrikanske land har å rutte med per elev, tydeligvis.

Du som er så utrolig klok får fortelle oss om dette da så vi kan sjekke fakta. Det går an å diskutere uten at man må rakke ned på andre for at svake individer som deg skal føle seg bedre.

@Toralf Sandåker:

Men ikke slik TPB gjorde, det var massedistribusjon uten avtale med opphavsmann.

Men var det TPB som stod for massedistribusjonen eller var det brukerne i og med at materialet ikke lå på serveren til TPB og torrent-filene faktisk ble lastet opp av brukerne?

Jeg vil si at massedistribusjon er feil ord her siden det faktisk ikke ble levert av TPB. De leverer tjenesten som lar folk laste opp torrent-filer som igjen henviser til hvordan materialet ser ut som igjen bittorrent programmet til brukeren tar for seg å finne igjen via en tracker som henviser til en annen bruker hvor filen(e) ligger. puh :-P. En slik tracker står og TPB for, men det er også fortsatt en tjeneste som registrerer hva brukeren deler ut.

@Øystein Sund

Jeg vil si at massedistribusjon er feil ord her siden det faktisk ikke ble levert av TPB.

Det de er dømt for er medvirkning til det som godt kan kalles massedistribusjon. Heleren er like god som stjeleren sa man i alle fall før. Man slippe ikke unna med å hevde at man selv ikke har stjålet noe, man har bare hjulpet folk å få avsatt det de har stjålet. PB kan godt anses som en heler i denne sammenhengen, selv om man kanskje bør sette det i anførselstegn for å slippe håpløse diskusjoner med de som tror at jus bare er ordmagi.

Samtalen er stengt

Stengt av Alexander S. (tirsdag 16. juni 2009 kl 12).

Nye bilder