16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

EU-parlamentet ønsker utvidet vernetid for fremføringer

Ifølge pressebyrået AFP fikk et forslag om å utvide vernetiden for innspilt musikk fra 50 år til 70 år etter at innspillingen ble utgitt første gang flertall i en foreløpig avstemming i EU-parlamentet. Forslaget er ment som et kompromissforlag mellom dagens ordning (50 års vernetid) og et forslag fra EU-kommisjonen om å utvide vernetiden til 95 år.

Stemmetallene i gårsdagens avstemmingen var 377 stemmer for å utvide vernetiden, 178 i mot og 37 avholdende. For å bli vedtatt må forslaget gjennom en ny høring, men EU-kommisjonen har allerede sluttet seg til kompromisset, så det er svært sannsynlig at forslaget blir vedtatt.

I dag er det slik at selve komposisjonen (musikk og tekst) er vernet i 70 år etter det året hhv. komponist eller tekstforfatter døde, mens fremføringen, slik den foreligger i form av et lydspor, er vernet i 50 år fra det tidspunkt den ble utgitt første gang. Musikere som ikke er kreditert som komponister eller tekstforfattere vil miste vederlag for radiospilling og andre fremføringer for innspillinger som de har medvirket til, når vernetiden for innspillingen er utløpt.

I dag er fritt frem å kopiere og fremføre innspillinger av klassisk musikk som første gang er utgitt før 1959, og også mer enn 50 år gamle fremføringer av eldre populærmusikk der komponisten har vært død i mer enn 70 år. For eksempel vil The Beatles’ (m. Tony Sheridan) fremføring av den skotske folketonen My Bonnie (spilt inn i Hamburg i 1961, utgitt i 1962) falle i det fri i 2013, med mindre vernetiden utvides.

Forslaget tar også sikte på å nullstille eventuelle inngåtte avtaler om å avståelse fra royalty som studio-musikere kan ha inngått, slik at inntektene fra utvidet vernetid går til musikerene selv om disse har kontrakt på å medvirke mot et engangsbeløp. Videre inneholder forslaget en klausul om at rettighetene til innspillinger som utgiver ikke utnytter kommersiellt etter 50 år i sin helhet går tilbake til de medvirkende musikere.

Kilder:
- Yahoo/AFP
- EU-parlamentet
- EU-kommisjonen
- Eur-Lex

Vist 2966 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Nå er ikke jeg jurist og kan kommentere loven og dens påvirkning på oss i Norge som sådan, men jeg kan endel om forretningsmodeller, og det er et lite hull her…

Man kan diskutere om en Return of Investment for kommersiell kultur ligger på 1 år, 3 år, 5 år eller 10 år – kanskje – men den ligger IKKE på 70 år, iHVERTfall ikke Livstid + 70 år… Ingen investor i verden vil spytte penger i en filmproduksjon hvis regissøren kommer og sier at “vi får kanskje igjen de 10 millionene iløpet av en 20-30 års tid” – han vil bli utflirt!

Det er det ene – incentivene er laangt over hva som er nødvendig for å få investeringer til kommersiell kulturproduksjon. Det andre er at selv om man i en parallell verden kan argumentere for nødvendigheten av 70 års enerett for å i hele tatt gidde å investere – og det er da Bizarro world – så skal man argumentere fra en annen dimensjon for å kunne si at den skal ha tilbakevirkende kraft!! Jeg vet ikke om denne loven vil ha tilbakevirkende kraft, men jeg mistenker det. Det er ingen som gidder å bruke penger på å lobbye for å øke vernetiden (avspillingstiden, whatever) fra 50 til 100 år, det har ingen verdi for dem overhodet! Eneste incentivet en lobby kan ha for å øke vernetiden må være å sørge for at man ikke mister inntekter fra Beatles innspillinger.

Dette minner veldig om Copyright Term Extension Act fra 1998, også kjent som Mickey Mouse Forever Act. Problemet med å argumentere for at en slik utvidelse skal ha tilbakevirkende kraft, er at verket er allerede skapt, og trenger derfor ingen videre incentiver… hva enn incentivene var på det tidspunktet for at skaperen skulle skape, var de åpenbart tilstrekkelige – for ellers ville han ikke ha skapt! Det er også rimelig å anta at de verkene som vil tjene på slike utvidelser er da verk som allerede har tjent seg inn mange ganger over allerede, det er ganske sjelden at inntjeningen øker med årene… kommersiell kunst – gitt den knivskarpe konkurransen – har en økonomisk halflife på måneder! Varierer kanskje mellom film, bøker, musikk, programvare etc, men vi snakker om en skarpt fallende inntjeningskurve uansett. Det fins sikkert tall på dette.

Vernetidene skal være så korte som overhodet mulig. De skal være tilstrekkelig for å incentivere til produksjon, men ikke lengre. På samme måte som all annen produksjon av varer og tjenester er vi interreserte i at Telenor tjener penger for å bli incentivert til å lage mobiltjenester, men incentivene skal være akkurat nok for at vi får det vi vil ha, og ikke mer. Dette for å balansere samfunnets interesser for billige, gode og tilgjengelige tjenester med de mekanismene som tilbyr incentiver til produsentene. Konstante utvidelser av vernetiden og avspillingstiden og hva enn bringer enda større ubalanse mellom samfunns og private interesser

Samtalen er stengt

Stengt av Alexander S. (tirsdag 16. juni 2009 kl 12).

Nye bilder