16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Hvor mange ganger skal jeg kjøpe bøkene mine?

I en e-post fra MSN Music Store har jeg fått beskjed om at de stenger butikken. Ikke nok med at de stenger butikken, så vidt jeg forstår tar de også bort muligheten for å spille av musikk man har kjøpt hos dem. Musikksporene er beskyttet mot piratkopiering, og må autentiseres mot en lisenstjeneste for å kunne spilles av. Denne tjenesten stenges altså nå. Tusen takk, MSN Music Store. Nå opplyses det riktignok om at man kan brenne lydsporene til en CD. Hvis man da ripper CDen, får man lov til å spille musikken man har betalt for. Generøst. I e-posten opplyses det også at det vil komme mer informasjon om dette fra Nokia (som jeg har handlet musikk hos). Den informasjonen venter jeg fremdeles på.

Nå er jeg så heldig at jeg ikke har betalt for musikken. Da jeg kjøpte en telefon fra Nokia for en tid tilbake, fulgte det med noen låter på kjøpet – mener å huske at det var Moby. Jeg tok meg bryet med å få lastet ned musikken og overføre den til telefonen min, men har heldigvis ikke kjøpt noe mer. Jeg kjøper musikken min hos Apple. Det har også vært et risikoprosjekt, filene var kopibeskyttet med en mekanisme som gjorde at jeg måtte velge Apples produkter hvis jeg ville bære musikken med meg. Nå selges det meste av musikken i iTunes Music Store uten kopibeskyttelse, og jeg kan ”frikjøpe” musikken min for et par kroner pr. spor. Dette er en løsning jeg lever godt med.

Jeg er en av dem som foretrekker å betale for musikk, film og bøker. Nå kjøper jeg også filmer og TV-serier av Apple, selv om det er krevende for oss som bor i Norge å få lov til det. Jeg har også kjøpt datamaskin og telefon av Apple, så dette fungerer fint for meg. Men jeg må nok være foreberedt på å kjøpe dette innholdet én gang til om jeg skulle velge teknisk utrustning fra en annen leverandør.

Diskusjonen om ulovlig fildeling her i denne sonen viser vel at det kan lønne seg å gjøre det enkelt for kunder å betale for innhold, og at ikke alle løsninger for rettighetshåndtering er udelt gunstige for forbrukerne. Forlagsbransjen står nå foran en endring i distribusjon av innhold som ligner på den plate- og filmselskapene er inne i. Jeg tror ikke at Kindle er bøkenes iPod, og jeg vil være forsiktig med å trekke paralleller til utviklingen i musikkbransjen. Men jeg er redd for at vi forbrukere må leve med uheldige produktbindinger og stor risiko for å kjøpe feil leseplater eller ebøker.

Elittera, som selger norske ebøker fra bl.a. Cappelen Damm, har valgt digitalt vannmerke som kopibeskyttelse, en løsning som ikke legger begrensninger på hvilken teknologi man viser frem innholdet på. I følge et oppslag i digi.no i går jobber Gyldendal, Aschehoug og Bokklubben med en felles løsning for ebøker. Jeg håper de har lært av erfaringene fra musikkbransjen, og at de har lest NRKbeta-doktrinen.

Jeg vil gjerne kjøpe ebøker, men har ikke fått brukt mye tid på å sette meg inn i de ulike formatene for innhold, løsninger for kopibeskyttelse, og hva som støttes av hvilke leseplater. Jeg er altså en av dem som risikerer å måtte kjøpe bøkene mine på nytt om ett år eller tre. Det er kanskje ikke så farlig, men hva når skolene skal kjøpe digitale lærebøker? Jeg håper at de som har kunnskap om dette tar seg tid til å fortelle oss andre om hvilke feller vi kan gå i ved å kommentere dette innlegget?

Vist 4133 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

There are more than 25 ebook file formats. Amazon and Sony, manufacturers of the Reader and Kindle devices, both have exclusive formats – AZW and BBeB/LRF. Of the other common formats, Mobipocket is supported by Amazon but not Sony, while Adobe PDF is supported by Sony but not Amazon. Throw DRM into the mix and things become even more complex.

The solution, says Juden, is for the industry to agree on a cross-platform file format. The open ePub standard, created by the International Digital Publishing Forum, seems to be the format of choice. “I strongly urge all device manufacturers to implement the ePub format,” he says. But while ePub is supported by the Sony Reader, it is not supported by the Kindle – at least, not without the use of unapproved conversion software.

Sitert fra Paul Browns intervju med Simon Juden i “Guardian 23. april 2009”: http://www.guardian.co.uk/technology/2009/apr/23/ebooks

Folk var villige til å betale på nytt for deler av musikksamlingen sin da CDen overtok for LPen, og var villige til å kjøpe filmene på nytt da DVDen overtok for VHSen. Dette sikret innholdsbransjen en stor del av inntektene sine i de to siste tiår. Ikke uventa at de har forsøkt å gjenta suksessen siste tiår når medieinnholdet har blitt heldigitalt. Men friheten som den digitale teknologien gir forbrukerne til å bytte format til enhver tid er mest hensiktsmessig, har nulla ut inntektene av en slik repetisjon. Men i steden for et lovforbud mot kulturspredningsbegrensende, fordyrende og brukeruvennlige kopisperrer, har disse fått rettslig vern i de fleste vestlige land. Dette ville ikke skjedd om forbrukerinteressene hadde gjort en like grundig jobb i lobbyering som organisasjoner som har levd av opphavsrett. Vi får nok repetisjon fra musikk- og filmbransjen når bokbransjen digitaliseres. Så du må nok belage deg på å kjøpe boksamlingen din på nytt og på nytt og på nytt…..

@Harald Groven
Det ville være ganske oppsiktevekkende om man skulle forby folk å “låse døra”. På andre områder er det ikke tillatt å bryte opp låser, så hvorfor skulle det være tillatt her?

Noe helt annet er hvordan slike låser brukes. Man bør slå ned på innelåsing av kunder, på handlinger som hindrer konkurranse, osv.

Hvis det skal være mulig å tilby “filmleie” i form av nedlasting kan jeg ikke se noen annen måte å gjennomføre det på enn ved hjelp av DRM: En fil kan f.eks. være slik at den lar seg spille i en begrenset periode fra den lastes ned eller fra den første gang spilles. Skal man i praksis forby slike ordninger? Skal man ikke kunne ha “aktivering” av programmer? Hva med “vannmerket” pdf for e-bøker?

Så lenge forbrukeren vet hva han får, DRM ikke brukes på måter som hindrer normal bruk og som ikke misbrukes til innelåsing av kunder, da er det vel helt greit? Hvis nedlastet musikk forutsetter at det er et sertifikat på maskinen hvor den spilles av, at man kan ha et visst antall sertifikater, at disse er flyttbare når man skifter utstyr og at musikk kan overføres bærbare enheter som musikken ikke kan kopieres tilbake fra (som iPod), da ville i alle fall jeg levd godt med den løsningen. Jeg lever også godt med at filer jeg laster ned er merket med mitt navn slik at man lett kan spore kilden til filer som spres ulovlig.

Folk som har arbeidet mye mer med DRM enn meg sier at DRM er på vei tilbake, også for musikk, men i mer sofistikerte utgaver enn de som markedet har avvist. Jeg vil ikke bli overrasket om det skjer. Og skjer det på en måte som ikke på noen sjenerende måte begrenser lovlig bruk, da har jeg ingen problemer med å akseptere det.

@Olav T
Det er virkelig synd om DRM er på vei tilbake. Det som skjedde med MSN Music Store kommer sannsynligvis til å skje med flere. DRM betyr trøbbel for brukeren; på en eller annen måte vil han til slutt miste musikken han har kjøpt.

I tillegg; om de skal kunne få det til å fungere må de legge opp til en annen forretningsmodell. I dag får de penger up-front og intet insentiv for å vedlikeholde nøklene.

Den enkleste løsningen er det beste. Jeg holder meg unna musikk med DRM og kjøper DRM-fritt fra eMusic og mp3panda. Jeg har også kjøpt flere tekniske bøker i rent pdf-format. Tror mange vil gå med på å kjøpe musikk og bøker på denne måten når de først blir kjent med det. Ikke minst vil enda flere gjort det hvis platebransjen hadde valgt å gå for slike løsninger tidligere. De aller fleste skjønner at det på en eller annen måte må betales.

@Thor Åge Eldby
Jeg avventer hvordan det eventuelt blir seende ut. Jeg har ingen prinsipielle motforestillinger mot DRM. Hvis det fungerer på en slik måte at brukeren i praksis ikke merker noe til det ved lovlig bruk, da er det greit nok for meg. Men jeg vil ikke ha noe som ligner det iTunes eller Musikkonline hadde. Jeg kjøpte bare rent unntaksvis fra disse mens de hadde DRM. Det la for sterke begrensninger på bruken som gjorde at prisen var alt for høy i forhold til hva vi fikk igjen.

Det plager meg ikke at en del programmer jeg har installert må “aktiveres” og at det for den som ikke tukler alt for mye med teknologien ikke er mulig å installere programmet på flere maskiner enn lisensen tillater. Om man får det til for musikk, det gjenstår å se.

Tim O’Reilly, som har en fot på begge sider i debatten ettersom han er både forlagssjef og en av verdens mest kjente teknologer, har tatt til orde for felles standarder på e-bokfeltet:

O’Reilly Insights: Why Kindle Should Be An Open Book
http://www.forbes.com/2009/02/22/kindle-oreilly-ebooks-technology-breakthroughs_oreilly_print.html

@Olav Torvund
Implementering av kopibeskyttelsessystemer krever at informasjonen lagres i lukkede (“proprietære”) formater. Hvis formatet og krypteringen er tilgjengelig for alle, vil alle kunne omgå disse også.
Dermed vil kun de “dingsene” (musikkspillere/ebok-leseplater/videospillere etc) som formateieren ønsker bli støttet. Siden forbrukere hater å måtte kjøpe en spiller for hvert kopibeskyttede format, gir det et stort insentiv til dataformateieren å få så stor markedsandel at selskapet får monopol i markedet, og høste av monopolistisk prissetting. I stedet for fri konkurranse om å lage best innhold eller best tjenester, blir det et kongen-på-haugen-race om å få sitt format utbredt slik at en kan utestenge andre. Normalt ville Konkurransetilsynet gripe inn her. Men hvis produktet har med kultur eller landbruk å gjøre, har ikke forbruker eller samfunnshensyn høyest vekt lenger. Men her er det motstrid mellom intensjonen i konkurranseloven, og intensjonen i de siste endringene i åndsverksloven.

Adam Smith hadde rett da han hevdet at “forretningsmenn møtes sjelden uten å konspirere mot samfunnsinteressene”. Men med tilfelle kopibeskyttelse, har konspirasjonen til og med fått lovbeskyttelse :-)

Analogien med “å låse døra” fanger ikke opp virkeligheten. Siden denne teknologien gir produsenten av nøkkelen urimelige muligheter til å styre hvordan nøkkelen skal kunne brukes, kan de f.eks. bestemme at kun høyrehendte personer skal kunne gå inn døra. Eller at du må betale bompenger hver gang du skal gå inn i huset du trodde var ditt. Det er like forbudt å omgå kopibeskyttelsen, enten kopibeskyttelsen konkurransevridende (bi-)effekter eller ei.

@Harald Groven
Innenfor andre områdre brukes f.eks. digitale sertifikater i standardiserte formater – i prinsippet som et X509-sertifikat, men selvfølgelig tilpasset bruksområdet. Et mulig konsept kunne være digitalt signerte filer med moderat grad av sikkerhet som må matches med et sertifikat på brukers utstyr. Det kunne være lagret på et SIM-kort, omtrent som på mobiltelefonen eller det kan ligge i software. Denne type løsninger er så vidt jeg har forstått ikke avhengig av bestemte filformater.

Det er ikke noe stort poeng å diskutere et konkret konsept, for dette er bare spekulasjoner fra min side. Poenget er heller at det ikke er sikkert det som dukker opp vil være basert på konsepter av den type som til nå har vært benyttet på dette området. Om det er løsninger som er gode nok, også sett fra et forbrukerperspektiv, får man ta stilling til når løsningene eventuelt foreligger.

Men musikkbransjen vil uansett ikke komme fri fra at alt som til nå har vært gitt ut finnes i åpne formater.

@Harald Groven

Analogien med “å låse døra” fanger ikke opp virkeligheten. Siden denne teknologien gir produsenten av nøkkelen urimelige muligheter til å styre hvordan nøkkelen skal kunne brukes, kan de f.eks. bestemme at kun høyrehendte personer skal kunne gå inn døra. Eller at du må betale bompenger hver gang du skal gå inn i huset du trodde var ditt. Det er like forbudt å omgå kopibeskyttelsen, enten kopibeskyttelsen konkurransevridende (bi-)effekter eller ei.

Man kanskje heller sammenligne det med at bilen er utstyrt med en elektronisk sperre som produsent/forhandler kan fjernstyre. Men uansett analogi: Dette er slikt man må ta tak i ved å gi forbrukerne rettigheter og ved å slå ned på misbruk av den makt kontroll med teknologien gir. Intel har blitt “belønnet” med en bot på 1,06 mrd Euro for å forsøke å skvise AMD gjennom eksklusivitetsavtaler. Den forrige rekorden hadde Microsoft, med 500 mill Euro. Forbrukerombudet tok opp kampen med Appe om iTunes.

Det kan f.eks. være regler som sier at en leverandør ikke skal kunne bruke sin kontroll til å slette tidligere installerte filer om man f.eks. har en konflikt nå, generelt forbud mot “overvåkningsprogrammer” som ikke er knyttet direkte til det som er solgt, forbud mot at programmer installeres på brukerens maskin uten at man tydelig varsles og aksepterer, key escrow for å sikre at filer skal kunne brukes også om leverandøren går konkurs eller opphører av andre grunner, osv.

Forbrukeren skal ha rettigheter. Men det betyr ikke at opphavsmannen skal fratas sin opphavsrett. Man skal bare ikke kunne misbruke makten.

Jeg mener det er “dårlig håndverk fra lovgivers side” (som jurister pleier å si) gitt en partsinteresse blankofullmakt plage sine kunder med å finne opp begrensninger i produktene for å øke fortjenesten, uten samtidig å balansere denne retten mot kundenes interesser. Særlig når disse begrensningene kun har som effekt at en sunn og rask teknologisk utvikling bremses med et tiår, og en generasjon kulturkonsumenter er avlært enhver respekt for lovene. Hadde en vært mer liberalistiske, og mindre legalistiske mht. eksemplarrettigheter, ville en funnet nye innovative produkter som det er betalingsvillighet for.

Kommisjonens bøtlegging av Intel og Microsoft var knyttet til generell konkurranserett og hadde ikke noe med kopibeskyttelsessystemer å gjøre. Hadde disse sakene innbefattet kopibeskyttelsesystemer, ville sakene mot disse selskapene kanskje ikke nådd frem?

ebøker
Hvis biblioteket hadde blitt funnet opp i 2009, ville hele ordningen blitt stoppet som et gigantisk brudd på eksemplarrettigheter. Folk kan jo lese og låne bøkene gratis uten å betale for hver sidevisning! Forslag om å opprette den nyoppfunnede konseptet med biblioteker hadde blitt skutt ned i høringsuttalelsene fra forleggerforeningen og forfatterorganisasjonene, eller stranda i rettssystemet. Situasjonen med den nært forestående overgangen til c-bøker til e-bøker (c for cellulose) er ikke så ulik et slikt hypotetisk eksempel. Den fantastiske muligheten til å internettsøk og maskinanalyse i teksten fra all litteratur som noensinne er skrevet trues av monopolitiske tendenser fra Google Book Search sin side. I Norge er det værre. Her har Kopinor brukt sin vetorett til å tvinge Nasjonalibibliotekets tilsvarende prosjekt til å en så restriktiv og tungvindt presentasjonform at en mangemillionerssatsning kun har under 10 daglige brukere. Hadde en myket opp ville en fremskyndet overgangen til e-bøker og samtidig 1000-doblet tilgangen til norskspråklig skriftkultur.

Jeg lever også godt med at filer jeg laster ned er merket med mitt navn slik at man lett kan spore kilden til filer som spres ulovlig.

For meg er dette utenkjeleg. Eg vil framleis kjøpe mine bøker anonymt hjå bokhandlarar, antikvariat og loppemarknadar, utan registrering av kva eg kjøper. Eg ville heller ikkje setje pris på å bli mistenkt for noko, eller la heile verda få kjennskap til mine lesevanar, dersom eg lånar vekk e-bøkene mine til ein kompis som får innbrot i maskina si slik at bøkene kjem på avvege. Det kan ikkje vere eit krav at ein må gi avkall på grunnleggjande personvern for å lese e-bøker lovleg.

So lenge det ikkje finst noko DRM-system som fungerer på frie operativsystem, kan eg heller ikkje så føre meg at eg vil ta i bruk noko slikt. Kven vil vel kjøpe ekstra datamaskiner og betale pengar for eit dårleg operativsystem berre for å kunne kjøpe ei bok ein like gjerne kan låne på biblioteket eller laste ned gratis i både ulike tekstformat og som lydbok?

DRM-infisert materiale kan ikkje konkurrere med fildeling før DRM er med på å lage eit betre produkt enn det ein kan få gjennom fildeling. Og det må vere anonymt. Vassmerka bøker registrert i mitt namn vil eg ha godt betalt for å motta.

Delte meninger – the book – er lisenisert på CC. Jeg tatt meg den frihet å konvertere boka til de mest vanlige ebokformatene – epub, mobipocket og lrf. Utgavene ligger her for den som måtte være interessert.

Mange takk, Arne! Jeg har nå fått boka over på min nyinnkjøpte Sony Reader.

Samtalen er stengt

Stengt av Alexander S. (tirsdag 16. juni 2009 kl 12).

Nye bilder