16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Nettvettregler til besvær

Nettvettreglene er ment å beskytte barna, men gjør de egentlig det? Og hvordan passer nettvettreglene sammen med den gryende delingskulturen på nettet?

Oppfordringen om å være anonym på Internett har vært gyllen og ubestridt regel for nettbruk i en årrekke. De mest profilerte Nettvettreglene her til lands er utarbeidet av Redd Barna, hvor nettvettregel nr. 1 er følgende: Vær anonym, Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på. I en avisdebatt i Aftenposten høsten 2008 utfordret jeg ulike nettvettorganisasjoner til å fjerne regelen om anonymitet. Mitt hovedpoeng er at nettvettreglene er utdaterte og villedende – å oppfordre barn og unge til å være anonyme på nettet kan bidra til mer uansvarlig og farlig atferd. Ett halvår senere har fortsatt Redd Barna de samme reglene.

Anonym atferd som ”default” eller hovedregel på nettet er uheldig, fordi anonymitet kan gi en falsk trygghet, samt forårsake en mer uhemmet og farlig atferd. En slik atferd kan medføre kontakt med mennesker man ikke burde ha kontakt med. Barns kontakt med pedofile via Internett er kanskje en av de risikoene man er mest engstelig for. Ved anonym nettbruk vil barnet ha lettere for å komme i kontakt med fremmede både i form av mer uhemmet fremtreden og fremstilling av seg selv, mens en potensiell overgriper kan være i en nettkultur der det er enklere og mer akseptert å oppfordre til sex, griseprat og trakassering generelt.

Velkjent forskning fra sosial psykologien tilbake til 60-talle viser at mennesker og barn depersonaliseres når de er anonyme. De mister hemninger og utviser en mer uansvarlig atferd (se Zimbardo og Milgram). Ved anonymitet slipper vi å stå til ansvar for egne handlinger. Et intervju på BarneVaktens nettsider fra forrige uke eksemplifiserer nettopp dette. BarneVakten spurte medieelever fra en skolegruppe mot ”digital mobbing” i Sør-Trøndelag om hva som er spesielt med digital mobbing .De mener det er mange som mobber fordi det er lett å være anonym på nettet.

Så kan man også spørre seg om hvor anonym man egentlig er på nettet. Moderne teknologier tvinger frem økt synlighet blant brukere. Kompetansen hos barn til å opptre anonymt heller enn halvanonym kan også diskuteres. I dag lever barn og unge ”alltid på” og de fleste ungdommer har mange ulike brukerprofiler på flere nettsteder og lever både anonyme og ikke anonyme liv på nettet, som for eksempel på deiligst, blink, nettby og facebook, samt blogger etc,. De bruker ofte samme nick alle stedene. På en eller annen plass vil nick og navn kunne kobles sammen. Nettvettet om anonymitet tar dermed ikke hensyn til at Internett i dag er en forlengelse av virkeligheten for øvrig. Det tradisjonelle skillet mellom det virkelig liv og nettlivet viskes ut og gjør det meningsløst å være anonym.

Hva så med delingskulturen? I dag ses sosiale medier og Internett på som en sentral læringsarena for barn og unge, hvor samarbeid og delingskulturen står helt sentral. Barn og unge må få lov til å utnytte nettets potensial for samarbeid, læring og deltagelse, dette er umulig om de fortsatt skal fremstå som anonyme på Internett. Trakassering og lav innholdskvalitet er dessverre ofte forårsaket av anonymitet.

Jeg mener barn og unge gjør mer gjennomtenkte valg når de får lov til å være seg selv, også på Internett. Dette skal imidlertid ikke forveksles med løssluppenhet med tanke på personvern. Barn må også kunne lære seg regler og måter å sikre seg og sitt personvern på, men oppfordret anonymitet uansett, er en dårlig løsning som verken er i takt med dagens teknologiutvikling og dagens bruk av Internett. La oss slippe nettvettregler til besvær.

Vist 5836 ganger. Følges av 12 personer.

Kommentarer

Jajaja, her har vi en med the right idea.

Jeg begynte tidlig å opprette min personlighet på nett. Selv om jeg har samme profilnavn nærmest overalt jeg ferdes, har jeg aldri kommet i problemer hverken med pedofile eller (høh..) politiet. Hvis man tar for seg sider hvor det er enklere å opprettholde anonymitet, så er det (av det jeg har erfart) lettere å prate uhemmet og uten terskler. Forskjellen mellom Facebook og Chat.no, for eksempel, er som natt og dag.

Så joda, her er du inne på noe.

Meget enig i at anonym “maske” kan lede til uønskede problemer. Et interessant moment til dette er folk tror de er anonyme med MSN-adressen sin.. Vi kan ta et fiktivt eksempel: lillegutt@live.com er MSN-bruker, men om “lillegutt” bruker denne epostadressen på andre steder, f.eks. Facebook, kan folk som har ham som MSN-kontakt gå på Facebook → finn venner → importer fra MSN, og dermed få opp brukernavnet hans på Facebook – der veldig få er anonyme. Og om lillegutt plutselig kommer opp som Ola Nordmansen og også står i telefonkatalogen… plutselig var man ikke så anonym lenger likevel.

Merket denne åpenbare sikkerhets/identitetsrisikoen ved Facebooks MSN-integrasjon da jeg testet den – fikk faktisk opp de fleste MSN-kontaktene mine, med fullt navn (visste ikke etternavnet på flere av dem fra før, så derfor gjorde det ekstra inntrykk). Tenkte det kunne være en ting verdt å opplyse om her :-)

Barna er stadig yngre når de begynner å bruke nettet og når jeg ser hvordan mine på 8 og 10 prøver alle lenker de kommer over uten særlige engelskkunnskaper (d.v.s. at de ikke helt forstår det som står på sidene) og fortsatt uten tanke på evt. konsekvenser, er jeg glad jeg har fått lært de å aldri oppgi fullt navn eller telefonnummer. De må ha e-postadresse på en del av tjenestene, men den de har på nettet er ikke den som de bruker som e-post til daglig.

Ja, de bruker nok samme ident flere steder, men som mange andre unge, har de flere identer (og flere e-postadresser) og det er kun kameratene som kjenner de enkelte identene. Til gjengjeld registrerer jeg at man gjerne spiller for hverandre uten av kamaraten nødvendigvis er til stede, d.v.s. at de fortsatt ikke har forstått viktigheten av personlig ident og passord.

Forsiktighetsreglene til Redd Barna er derfor fornuftige. Så får man heller diskutere hvor lenge man skal være barn på nettet og hvilken ekstra “opplæring” som trengs når de skal over på tjenester som ikke er naturlig anonyme. Som små barn er det typisk forskjellige spillsider som benyttes og der er det ikke noe behov for å opptre under fullt navn. Må man registreres, er det noe vi som voksne står for og der vi vurderer “kost/nytte”.

Merk også at så lenge teleoperatørene ikke gir mulighet for å finne igjen barn via “telefonkatalogen” (alle telefoner legges på foresatte hvis de i det hele tatt er synlige) og man ikke oppgir hvor i Norge man bor, kan man være rimelig sikker på at utenforstående ikke sporer opp barna ut i fra nettaktiviteten.

Ja, det er lettere å mobbe anonymt. Men siden det ER mulig å spore (SMS, nettsider, …) og vi forutsetter at det er dialog mellom barn og foresatte, er det også lettere å ta tak i slik mobbing enn den tradisjonelle – selv om det må medføre anmeldelse. Akkurat her er det vel heller et problem med at man er med / ikke med i distribusjonsgruppene?

@Eirik Fleisje: Jepp, det er store forkjeller mellom anonymefora på nett og ikke-anonyme fora. Se på den flotte diskusjonen her i det ikke-anonyme Origo :) Synlighet korrigerer!

@Christian Flaaten. Det var nyttig å høre om Facebooks MSN integrasjon. Den høres betenkelig ut.

@Ragnar Sturtzel: Anonymitet som hovedregel er det jeg reagerer på. Ja, jeg er enig i at barn ikke skal oppgi ”korrekte” eller sporbare epostadresser, fullt navn eller telefonnummer når barn skal benytte og registrere seg for bruk av gratistjenester på nettet som kan føre til uønskede spam og annen personvernsproblematikk. Barn må lære å ivareta personvern både på nett og i det virkelige liv. Problemet er at Redd Barna og andre nettvettorganisasjoner fronter absolutt anonymitet uansett kontekst og situasjon på nettet, og uansett alder ( om du er 1 år eller 18 år). Dette er for meg absurd, da anonymitet også fører med seg en dårlig nettkultur

Det å være synlig på nettet i dag er på mange måter en forutsetning for deltagelse, men jeg ser at det kan være fornuftig å tenke annerledes for barn i alderen 8-10 år. Likevel, i synlige omgivelser på nettet skjerpes selvpresentasjon, og innhold og kommunikasjon får økt grad av etterrettelighet og kvalitet. Barn og voksne korrigeres i synlig omgivelser, noe dialogen her på Origo er et godt eksempel på.

Anonyme nettfora kan på sin side undergrave både ytringsfriheten generelt og tryggheten spesielt. Eksisterende nettvettregler som oppfordrer til anonymitet lærer feilaktig opp en hel generasjon nettbrukere at anonymitet er det eneste saliggjørende. Det er håpløst å insistere på flere separate og skjulte identiteter i en tid da skillet mellom livet vi lever på og utenfor Internett er i ferd med å viskes ut. Like lite som vi oppfordrer til anonymitet som hovedregel i det virkelige liv, bør vi også gjøre dette på nettet. Nettreglene bør derfor vurderes på nytt for å unngå utviklingen av en uheldig nettkultur.

Det er uriktig, som du hevder, at det er lettere å ta tak i digital mobbing enn den tradisjonelle. De fleste internasjonale studier på digital mobbing (og det er ikke mange) nevner anonymitet som et særlig problem. Digital mobbing er ofte mer skjult enn vanlig mobbing ansikt til ansikt av flere årsaker:
- Den utføres anonymt
- Den utføres i fora hvor voksne ikke er tilstede
- Barn sier sjelden fra om denne typen mobbing til foreldre (de er redd for å bli utestengt fra nettilgang/mobil)
- Mobbingen kan bli vedvarende på nettet for all fremtid
- Mobbingen kan spres i store nettverk og slik komme ut av kontroll.

Det skal forøvrig legges til at vi vet alt for lite om digital mobbing, både nasjonale og internasjonalt. Mer penger til forskning Heidi Grande Røys :)

Jeg liker åpenhet slik at alle ser hva alle gjør i et nettsamfunn. Det snakkes mye om barn sikkerhet på nett, men hva med oppførselen til voksne. Jeg er storforbruker på sosiale nettverk og har vært innom de fleste og jeg synes ungdommer har bedre nettkultur enn voksne. Det virker som mange voksne har mindre erfaring i nettdiskusjoner enn mange unge.
Vi må vite at alt som blir skrevet kan spores opp, men andre ord kan barnebarnet søke på navnet ditt + feks banneord eller annet som kan være pinlig å bli minnet om.

@Einar A Olsen. Helt enig i denne betraktningen. Det finnes mange eksempler på at voksne ikke håndterer nettbruk. Så ja..digital kompetanse bør frontes i alle aldersgrupper.

@Petter Bae Brandtzæg. Det passer godt at du tar opp forskning, det er under en måned siden vi annonserte 10 mill ekstra til IKT-forskning. Men disse midlene er ikke øremerket digital mobbing. Jeg vil i den sammenheng nevne at Datatilsynet i RNB på fredag fikk en bevilgning til slettehjelp, som kan være viktig for å begrense digital mobbing.

For oss er det nyttig å vite at du mener at det er forsket for lite på digital mobbing, så den beskjeden tar vi med oss videre.

@Jørund Leknes. Bra! Til opplysning. Det finnes alstå knapt noe solid forskning på dette området i Europa. Etter gjennomgang av data repository for hele Europa i prosjektet EUKids Online fant vi kun en peer reviewed journal artikkel på digital mobbing i Europa, den var svensk!!! Ingen fra Norge m.a.o. Mesteparten er altså gjort i USA, samt noe i Australia og Asia. Men det er naturligvis kulturelle forskjeller på digital mobbing. Å få etablert solid norsk kunnskap på dette feltetet blir da kritisk, også med tanke på at samtlige norske barn fra skolealder (og snart yngre) er online.

Hmmm…at dette tema også skulle bli en “manne-diskusjon” jmf. Heidi Grande Røys sin kommentar om at jentene/damene i liten grad har vært med på diskusjonen i Delte meninger…hadde jeg jaggu ikke ventet. Jenter, mødre…hvor er dere?

(Har faktisk også tipset Redd barna…tyst foreløpig…venter i spenning)

Nå stikker jeg på hytta og overlater diskusjonen til dere :)

Nettvettet i behold

(Dette svarinnlegget er tatt fra en replikk i Aftenposten 22. oktober 2008. Debatten om dette er altså ikke ny, men fortsatt svært aktuell).

Medieforskeren Petter Bae Brandtzæg tok for seg nettregler for barn i et innlegg i Aftenposten i går. Brandtzæg mener flere av nettreglene for barn er mangelfulle, til dels hysteriske og i verste fall farlige. Dessverre fremstår medieforskeren selv som nokså unyansert og han ser ikke sammenhengen reglene brukes i.

Regler for de voksne.
I Medietilsynets Trygg bruk-undersøkelse oppgir de fleste av barna at de følger visse Internettregler hjemme. Disse reglene er nok i de fleste tilfeller kun alminnelige normer for oppførsel som barna får via sosialisering og oppdragelse. De fleste barn og unge vet hvordan de skal oppføre seg på nett og de er ikke opptatt av nettvettregler i det hele tatt. Men av og til kan noen kjøreregler være fint å ha.

Medietilsynet gikk i 2007 åpent ut til et 20-talls organisasjoner og offentlige myndigheter for å rydde opp i nettvettjungelen. Resultatet er de nye Trygg bruk-reglene, se www.tryggbruk.no. Disse er utformet som tips og er laget for å skape bevissthet rundt nettbruk. De er ikke noen fasit eller opphøyde bud. Det viktigste filteret sitter i hodet uttaler stadig mange medieforskere. Dette gjelder også bruk av nettvettregler.

Unge og Internett.
Brandtzæg hevder videre at “barn under 10 år i liten grad benytter Internett”. Hvor har medieforskeren vært de siste årene? Titalls undersøkelser dokumenterer det motsatte. I 2008 oppga 25 prosent av barna i Trygg bruk-undersøkelsen at de begynte å bruke Internett når de var 7-8 år. I Norge er det flere tusen barn i alderen 8-10 år som daglig logger seg inn i onlinespillet Habbo Hotel, hvor de kan chatte og kjøpe diverse “gjenstander”.

Brandtzæg påpeker at anonymitet kan fører til mer uansvarlig adferd på nettet og at det kan føre til falsk trygghet. I noen sammenhenger kan det være klokt og fornuftig å være anonym på nettet. For eksempel når barn og unge vil rapportere til voksne (politiet) om overgrep, når man spør om råd knyttet til kropp og helse hos f.eks. ung.no eller når man spiller et onlinespill. Vi hadde håpet at medieforskeren kunne utvise litt større nyanse her.

Barn og unge har krav på særskilt beskyttelse, men også retten til å delta og si sin mening. Medietilsynet er enig i at uhemmet og uansvarlig adferd først og fremst skjer i nettsamfunn som baserer seg på anonymitet og vi oppfordrer selvsagt ingen til å være anonym på nettet i alle sammenhenger. Vår målsetting er at barn og unge skal få kunnskap og bli digitalt kompetente. Vi har et ansvar for å opplyse foreldre og barn om konsekvenser av nettbruk og gi fornuftige kjøreregler uten å bli hysterisk.

Stian Lindbøl
seniorrådgiver
Medietilsynet

@Stian Libøl. Ja, jeg synes det er underlig at Medietilsynet nok en gang velger å publisere dette innlegget. Hva ønsker de å vise med dette? Mener de at de ikke synes at det er tid for endring av nettvettreglene? Mener de at jeg ennå tar feil? Synes de fortsatt at det er dumt å fjerne hovedregelen om å være anonym nettet uansett alder? Har Medietilsynet stått på stedet hvil siden i fjor høst?

Vel, noen skal man rope hurra for. Og jeg roper hurra for Redd barna!

Min endeløse jabbing om nettvettregler og anonymitet, er begrunnet i min irritasjon over at lite var skjedd på denne fronten etter debatten jeg kjørte i gang i høst. Kunnskapen i dag tilsier nemlig at en oppfordring til anonymitet er udatert. Vi trenger en endring nå! Jeg ble derfor veldig glad når jeg i dag fikk en mail fra Redd barna om at de har oppdatert sine nettvettregler, og fjernet regelen om å ha fiktiv e-postadresse og være anonym. Kanskje Medietilsynet følger etter?

@Petter B.
Tre viktige saksopplysninger.

1. Det var du som dro opp den gamle debatten med henvisning til høsten 2008. Da jeg ikke kan se at det har kommet noen nye saksopplysninger siden da, mente jeg det var riktig å publisere svar-replikken fra den gang så ditt innlegg ikke skulle stå uimotsagt.

2. Medietilsynet og Trygg bruk-prosjektet har aldri hatt en nettregel som sier kategorisk at man alltid skal være anonym på nettet. Tipset, og ikke regelen, er slik: "Beskytt navnet ditt, lag et kallenavn. Gi ALDRI ut passordet ditt.

3. Henvisning til Milgram etc. er jo like snevert som kun å henvise til Bandura og sosial-modellæring for å forklare at barn og unge som spiller voldelige dataspill blir voldelige i virkeligheten også. I Milgram er det snakk om press fra en autoritetsperson, og det er noe helt annet.
Hvis du da ikke mener at Redd Barna og Medietilsynet i så fall er en slik autoritetsperson da? Men det er vel heller tvilsomt.

Stian Lindbøl

@Stian, beklager, men alle dine saksopplysninger er uriktige. La oss ta dette skritt for skritt.

Det var du som dro opp den gamle debatten med henvisning til høsten 2008. Da jeg ikke kan se at det har kommet noen nye saksopplysninger siden da, mente jeg det var riktig å publisere svar-replikken fra den gang så ditt innlegg ikke skulle stå uimotsagt.

Hvis du også var en del av debatten, noe du var, så burde du vite det har kommet inn nye saksopplysninger siden da. Jeg skrev et motinnlegg i Aftenposten som du kan lese her , som også er lenket opp til et utvidet blogginnlegg i Cyberetikk.

Videre, har jeg skrevet ett bokkapittel i boken deltemeninger som heter Privat 2.0, som du finner på disse nettsidene, hvor jeg mer grundig diskuterer anonymitet og synlighet.

Videre er jeg blitt en del av den rådgivende gruppen til Medietilsynet og Trygg bruk, hvor dette er blitt diskutert. Jeg fortsod det dit hen at dere i Medietilsynet da ville gå bort fra regelen.

Medietilsynet og Trygg bruk-prosjektet har aldri hatt en nettregel som sier kategorisk at man alltid skal være anonym på nettet. Tipset, og ikke regelen, er slik: "Beskytt navnet ditt, lag et kallenavn. Gi ALDRI ut passordet ditt.

“Beskytt navnet ditt, lag et kallenavn”, dette er for meg en kategorisk oppfordring til anonymitet. Det er mulig dere på Medietilsynet leser dette annerledes, men hvis dere nå skulle være usikre ber jeg dere sjekke hvordan foreldre og barn oppfatter “lag et kallenavn”….betyr det virkelig at barn ikke skal lage kallenavn og at dere i Medietilsynet vil at barna skal være seg selv på nettet? Jeg tror svaret gir seg selv, men jeg kan ikke dy meg: Dette er forferdelig dårlig kommunikasjon.

Gi ALDRI ut passordet ditt, er en god regel, men dette handler ikke om en oppfordring til anonymitet. Og er det kun et tips? Eller en oppfordring? Jeg skjønner ikke poenget ditt med å gå rundt grøten. Er dette en policy fra Medietilsynet…dette virker ganske uproft. Skal barn og foreldre også gjøre skarpe skiller mellom tips og regler? Men ærlig talt, jeg antar også at nettvettreglene til Redd barna er tips…hallo!

Da jeg tok opp dette med anonymitet, snudde jeg denne debatten på hodet, og utfordret en etablert sannhet som nettvettregelene har frontet i årevis, og du later som om dette ikke har eksistert. Du gir et tydelig inntrykk av at det ikke var eller har vært noe behov for en slik debatt, og at alt har vært ok håndtert fra Redd barna og dere hele tiden. Hvor vil du egentlig? Jeg blir enda mindre klok på dette når du sier følgende:

Henvisning til Milgram etc. er jo like snevert som kun å henvise til Bandura og sosial-modellæring for å forklare at barn og unge som spiller voldelige dataspill blir voldelige i virkeligheten også. I Milgram er det snakk om press fra en autoritetsperson, og det er noe helt annet.
Hvis du da ikke mener at Redd Barna og Medietilsynet i så fall er en slik autoritetsperson da? Men det er vel heller tvilsomt.

Milgram beskriver anonymitet som en sentral faktor, og det er riktig, som du sier, at hans mest kjente eksperiment handler om press fra en autroitetsperson. Likevel, det han fant var at anonymitet var en sterk faktor som medvirket til depersonalisering. Dette er fulgt opp i en rekke studier. I psykologien er det derfor velkjent at anonymitet og distanse er viktige faktorer som kan føre til ansvarsfraskrivelse og depersonalisering eller de-individualisering, også uavhenig av autoritetspersoner. Kort sagt handler ”de-individualisering” om at den enkelte mister sin personlige identitet og dermed hemninger og ansvarsfølelse i situasjoner hvor man opplever større grad av anonymitet eller distanse. Dette er bekreftet igjen, og igjen i rekke studier fra 60-tallet og opp til nå. Og hvis du setter deg inn i litteraturen om digital mobbing vil du finne det samme. Les Kowalski R. M., Limber S. P., & Agatston P. W. (2008). Cyber bullying: Bullying in the digital age. Malden, MA: Blackwell Publishing.

Mitt debattgrunnlag er altså ikke basert på søkte tolkinger av litteraturen, slikt du indikerer. Og, hvorfor indikerer du dette? Dette debattgrunnlaget representerer kanskje noen av de mest etablerte funnene i sosial psykologien noensinne, som er bekreftet med mye empiri. Derfor mener jeg det er hold i dette, og derfor mener jeg at det er riktig av meg som forsker å si i fra.

Jeg avslutter derfor med mitt eget utsagn:

Jeg mener barn og unge gjør mer gjennomtenkte valg når de får lov til å være seg selv, også på Internett. Dette skal imidlertid ikke forveksles med løssluppenhet med tanke på personvern. Barn må også kunne lære seg regler og måter å sikre seg og sitt personvern på, men oppfordret anonymitet uansett, er en dårlig løsning som verken er i takt med dagens teknologiutvikling og dagens bruk av Internett. La oss slippe nettvettregler til besvær.

PS!
En studie relatert til anonymitet som en viktig faktor for uansvarlig atferd også blant norske barn på nettet er dokumentert i en studie jeg har gjort sammen med Staksrud, Wold og Hagen som kommer i Journal of Children and Media. Dette er også en konklusjon jeg har beskrevet i et bokkapittel med Dunkel og Lüders. Sonia Livingstone er redaktør for boken og den kommer i September i år.

@Petter
1. Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt har ingen faste regler på sin hjemmeside lenger. Bare gode råd og tips. De tipsene som ble anbefalt tidligere, og som fortsatt gjelder i kontakt med barn, unge og voksne, er at det selvsagt finner situasjoner på Internett hvor både barn, unge og voksne kan, skal og må få lov til å være 100 % anonyme, f. eks. ved spørsmål og innlegg om pubertert, seksualitet og ved nettdating blant både ungdommer og voksne. I tillegg er det mange andre situasjoner der jeg og du skal og bør kunne ferdes anonymt på nettet uten at noen har krav på å vite hvem vi er. Ikke minst gjelder dette når meningmann stiller spørsmål ved og innhenter opplysninger fra bl.a. offentlige registere og nettsteder. Dette er jo et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det var denne nyansen jeg ville ha fram både i fjor høst og nå.

Disse eksemplene er ikke direkte relatert til nettmobbing men viser at det finnes situasjoner der man klart kan rettferdiggjøre og oppfordre til full anonymitet. Forskning taler jo heller ikke imot dette. Innlegget til Vibeke G., her på deltemeninger, med henvisning til en fordragsholder fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet viser jo at det finner argumenter for å være forsiktig med å legge ut for mye personlig informasjon på nettet. Ikke minst knyttet til farene for ID-tyveri, som har økt veldig i omfang de siste par årene. Det jeg ikke skjønner er din kategoriske framstilling av at anonymitet per se er en dødssynd.

2. Forskning. Her er det da ingen som snakker om “søkte tolkninger av litteraturen” slik du påstår. Jeg ville bare ha fram at Milgrams studier i større grad viser lydighet overfor fysiske autoriteter enn bare anonymitet slik vi opplever det på nettet. Det virker jo kanskje som om du er enig i at dette ikke direkte kan overføres til all atferd på nettet. En annen vesentlig innvending knyttet til Milgrams lydighets-eksperimenter, og Eichmann-effekten for den sagt skyld, har å gjøre med kjennskap/relasjon mellom offer og overgriper. Vi snakker sjeldent om anonyme mobbeofre og mobbeovergripere både på nett og i den virkelige fysiske verden. Mobberne mobber nesten alltid kjente ofre og mobbeofrene vet som regel hvem som mobber dem, også når meldingene kommer anonymt. Dette er en klart relasjonell forskjell fra studiene du henviser til. Effekten av mobbingen er også større når du kjenner til den sosiale statusen (identiteten) til overgriperen.

3. At “opplevelsen” av anonymitet kan øke risikoen for å trakassere og plage andre via Internett er jo helt common sense på samme måte som anonyme debattinnlegg i nettaviser har bidratt til usakligheter, usannheter og personkrenkelser. Når en munk på 1100-tallet risset inn en spottende beskjed på murveggen til Nidarosdomen var det jo med samme visshet som jeg hadde i min barndom, om at det er lett å skrive dritt om andre på doveggen fordi jeg kan være anonym.

Dette betyr likevel ikke at det ALLTID er slik at anonymitet øker risikoen for mobbing generelt. En korrelasjon er jo som kjent ikke det samme som en kausalitet. Jeg vil påstå at såkalt anonym trakassering/mobbing via nettet, både blant barn, unge og voksne, er betydelig mindre utbredt enn direkte fysiske negative kommentarer og fysisk og psykisk trakassering fra KJENTE personer på skolen, arbeidsplassen og via mobil og Internett. Altså påstår jeg at mesteparten av mobbingen og trakasseringen skjer fra kjente og identifiserte personer i offerets fysiske nærmiljø. Ingen stor oppdagelse akkurat.

Hvilken form for mobbing/trakassering som oppleves som verst for offeret, den direkte fysiske fra kjente eller den virtuelle fra “ukjente” (som regel vet man hvem de er også), er nok ganske individuell. Virtuell mobbing, såkalt nettmobbing, kan ofte være en forlengelse og forstørrelse av allerede etablert direkte fysisk trakassering.

Det finnes faktisk tall fra Medietilsynets Trygg bruk-undersøkelse i 2008 som viser at det er omtrent like mange (ca. 15 % i aldersgruppen 8-18 år) som har mottatt ertende, plagende, truende eller skremmende meldinger via Internett som via mobiltelefonen. Blant de 15 % som sier at de har mottatt en truende eller skremmende melding på mobilen oppgir litt over halvparten at meldingene kommer fra personer de kjenner. 8 % oppgir at de har opplevd å bli direkte plaget eller ertet via mobilen.

I de aller fleste tilfeller er det rimelig enkelt å finne identiteten til den andre halvparten av de “ukjente” SMS-mobberne" som bruker mobilen som våpen. De aller fleste overgriperne som bruker mobiltelefonen vet jo at det er lett å finne ut hvem som sendte meldingen, likevel gjør de det.

Når omtrent like mange benytter den lett identifiserbare mobiltelefonen som mobbeverktøy som det betydelig mer anonyme og uidentifiserbare Internett (oppfattes slik av mange) underbygger dette påstanden min om at det ikke er anonymiteten i seg selv som bidrar til at folk mobber i større eller mindre grad via Internett eller mobil.

Økningen i mobbing/erting/trakassering ved bruk av Internett og mobil har nok en mye enklere forklaring. Interaktive digitale medier gir mulighet for umiddelbar anvendelse når man er i en affektiv tilstand. Dersom man er sint, sur eller forbannet på noe der og da, kan man umiddelbart gi uttrykk for det til den det gjelder. Da er det ikke så viktig om man er anonym eller ikke, slik funnene bl.a. fra Trygg bruk-undersøkelsen viser. Mobberen bruker det interaktive digitale mediet han har for hånden og som gir mulighet for å uttrykke det han mener når han er følelsesmessig opphisset.

Når tilgjengeligheten på flere og nye typer interaktive digitale medier øker i befolkningen som helhet, og spesielt blant barn og unge, øker også antallet trakasserende meldinger som sendes umiddelbart når man blir følelsesmessig opphisset. Det er jo mye enklere og raskere enn å skrive på doveggen, eller risse noe inn i murveggen på Nidarosdomen. Gammeldags veggskribleri er nok forbeholdt de skikkelig langsinte.

Jeg tror de aller fleste som er aktive brukere av interaktive digitale tjenester som Internett, e-post, SMS, msn eller sosiale nettsamfunn som FaceBook, Twitter eller nettby.no har opplevd å sende eller poste en melding i affekt som de senere angret på. Hadde vi bare hatt doveggen eller penn og papir hadde vi garantert tenkt oss en ekstra gang før vi hadde formidlet en slik melding. Interaktive digitale medier og tjenester har blitt allestedsnærværende og har dermed bidratt til at vi enkelt kan uttrykke oss i affekt uten å tenke og se konsekvensene av det vi gjør. Når vi handler i affekt foretar vi sjelden en rasjonell kognitiv vurdering av om vi skal prøve å sende meldingen anonymt eller ikke.

(Beklager eventuelle skrivefeil. Jeg har en brukket skulder og skriver med enhånds-varianten på skrå).

@Stian Lindbøl, jeg vil IKKE frata noen retten til å være anonym på nettet når og hvis de har behov for det (hvor har du det fra?). Jeg har gjennom min debatt gått ut mot nettvettreglene som dessverre har hatt en hovedregel og en oppfordring til barn om at anonym atferd er fornuftig for barn i alle aldere når man skal ferdes på nettet.

Mitt standpunkt er derfor at nettvettreglene (og Trygg bruks tips og råd) har vært unyanserte, og det er flott at Redd barnas oppfordring til anonymitet uansett nå er borte, eller synes du ikke det? Jeg er nå usikker på hva Medietilsynet egentlig mener. Kanskje du kan oppklare det i neste innlegg?

Når omtrent like mange benytter den lett identifiserbare mobiltelefonen som mobbeverktøy som det betydelig mer anonyme og uidentifiserbare Internett (oppfattes slik av mange) underbygger dette påstanden min om at det ikke er anonymiteten i seg selv som bidrar til at folk mobber i større eller mindre grad via Internett eller mobil.

Tallene fra Trygg bruk undersøkelsen er dessverre svært upresise (noe vi diskuterte på et møte tidligere i år), da dere spør om flere ting til barna i samme spørsmål, det er heller ingen tidsbegrensing i spørsmålsstillingen derfor vet vi ikke hvilken periode barna referer til. Når vi ser på mobbing og erting isolert viser tallene deres at det er store forskjeller mellom mobil og Internett. Mobil er det mediet færrest opplever mobbing/erting. Dette stemmer forøvrig overens med undersøkelser internasjonalt som operer med mer presise mål enn det dere har gjort i Trygg bruk undersøkelsen. Vi kan derfor anta at mobil er et mye tryggere medium enn internett med tanke på mobbing/trakassering/erting. Så teorien din om ”spontan mobbing” (affektiv mobbing) stemmer ikke nødvendigvis, selv om jeg ser at dette også kan ha en effekt, men det er ikke noe empiri som kan underbygge det så vidt jeg vet om…og jeg har lest igjennom hele den peer reviewede forskningen på feltet.

Og, selvfølgelig er det ikke alltid slik at mobbing og trakassering er relatert til anonymitet, det ville vært veldig overforenklet å påstå noe slikt, men at sammenhengen likevel er stor er forskningen rimelig sikker på. Når det er sagt, så er forskningen på dette området generelt mangelfullt, dels fordi dette er så nytt og dels fordi noen blander begrepene trakassering og mobbing. Mobbingbegrepet online er dessverre underutviklet.

Avslutningsvis tror jeg at mobbingen/trakassering i affekt også har en sammenheng med opplevelsen av anonymitet. Som jeg skrev i et motsvar til deg og Thomas Hepsø i Aftenposten "En ikke-anonym omgang vil føre til at den enkelte tenker seg om to ganger før de laster opp bilder og innhold på nettet. Like lite som vi oppfordrer barn til anonymitet i det virkelige liv, bør vi gjøre dette på nettet.” Og, en gang til: jeg vil IKKE frata noen retten til å være anonym på nettet når og hvis de har behov for det, det kan også være behov for det i det fysiske livet.

Her er et interessant seminar som flere av oss burde gå på

hva deler vi med andre?
Publisert 26. mai 2009 – kl. 12:07

Dataforeningens faggruppe Informasjonssikkerhet inviterer til frokostmøte torsdag 18. juni.

Utviklingen av datakraft har endret mulighetene for personvern i Norge. Økt lagringskapasitet gir ytterligere utfordringer. I årets personvernrapport ser Datatilsynet på noen av områdene der utviklingen går raskt – som folks vilje til å publisere private opplysninger om seg selv, og områder der utviklingen går meget sakte, som utviklingen av et godt personvern innen justissektoren. Hvorfor er vi så villige til å lagre, og så lite villige til å slette?
Rapporten tar også for seg omsorgsteknologi og personvern for eldre, barn og unge.

Datatilsynet er et tilsyn og et ombud for personvern i Norge.

Deltakere fra Datatilsynet er blant annet Georg Apenes, Leif T. Aanensen, Guro Slettemark, Gunnel Helmers og Renate Thoreid.

Tid: 18. juni 2009 kl 8.45 -10.15 (registrering fra 8.30)
Sted: Datatilsynet, Tollbugata 3, Oslo

Vel møtt!

Se mer på http://dataforeningen.no/-mwRfI0Y.ips

Samtalen er stengt

Stengt av Alexander S. (tirsdag 16. juni 2009 kl 12).

Nye bilder