16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Innspill etterlyses: Hva kan sosiale medier brukes til i skolesammenheng?

Vibeke Kløvstad spurte i et innlegg om vi skulle forby sosiale medier i skolen. Innlegget genererte mange interessante perspektiver og meninger.

Vi ønsker nå å gå mer konkret til verks ved å utfordre både lærere og elever til å komme med forslag om hvordan og til hva sosiale medier kan brukes til i skolesammenheng. Og, hvis du alt gjør det…hva og hvordan bruker du det?

Fint også om du kan si hvilket klassetrinn du går i eller underviser i.

Fyr løs.

Vist 3988 ganger. Følges av 13 personer.

Kommentarer

Det er flere ting man kan gjøre. Jeg vurderer å la mine medier og kommunikasjonselever drive et nettsted for kreativt innhold neste skoleår. Da vil jeg bruke en wiki-løsning (noe lignende WetPaint) hvor jeg kan lett bestemme forskjellige rettigheter for forskjellige brukere. Da kan vi også integrere YouTube-videoer, Flikr-bilder, Google maps, Facebook-innhold, Twitter-oppdateringer, osv. Hvor langt det går kommer litt an på elevgruppen.

Skal også se etter en løsning som lar oss ta i bruk den nye Google Wave løsningen på et nettsted. Jeg tror det er viktig å gi unge medieprodusenter erfaring i å produsere for dagens (og morgendagens) digitale distribusjon.

Problemet blir ikke å finne sosiale medieverktøy; problemet blir å finne den rette kombinasjonen som tillater meg å lage et godt pedagogisk opplegg som er nyttig for elever med meget varierende tekniske ferdigheter.

@Fredrik

Flott innspill, hvilket klassetrinn er disse på?

Jeg tenkte også på at lærere og skoler kan sette opp blogger hvor de spør elever om hvilke prosjekter og tema de kan tenke seg å jobbe på innen ulike fag. Slik kan elevene også få påvirke innholdet i egen undervisning, og slik skape et større engasjement rundt egen læring.

@Petter

Det er Medier og kommunikasjon på videregående. I år har jeg undervist på alle 3 trinn og vi har ikke helt fordelt klassene til høsten enda. Jeg kommer sannsynligvis til å ha ansvar for VG1 Prosjekt til fordypning (6 timer i uka) og vurderer å bruke disse ideen der. Da kan jeg kontrollere det rimelig greit, samtidig som elevene har mer frihet til å eksperimentere med forskjellige medier.

Hvis jeg får noen timer på VG3 igjen til høsten vurderer jeg å bruke en blogg ganske aktivt; litt basert på hva de gjør her

Mens elevene for lengst har blitt vant til å publisere sine sosiale liv i nettjenester, kastes mye av skolens tid bort på å øve dem opp i bruk av “kontorpakker” av typen Office som er en teknologi som ikke tar i bruk nettets muligheter til å samarbeide og dele.

Teknologier som gjør samarbeidsskriving på dokumenter og nettsider – som wikier, nettpubliseringssystemer og Google Docs – har et stort potensiale. I stedet for at hver elev bare jobber med sine egne filer (som med gammeldags programvare som MS-Office og OpenOffice) kan tekstene og innholdet deles skrives av en gruppe samtidig. Elever kan jobbe i prosjekter og gjøre gruppearbeid med å lage nettsider på tvers av skoler, og til og med samarbeide med elever i andre land.

De kan gi hverandre tilbakemeldinger med å gi terningkast og skrive kommentarer på hverandres prosjekter. Lærere kan gi karakterer både på elevenes egne bidrag og til hvor konstruktive tilbakemeldingene deres var til andre gruppers prosjekter. Hvem som har bidratt med hva vil være synlig gjennom nettsidenes nettsidenes sidehistorikk som muliggjør å se alle tidligere versjoner av et nettdokumenter.

BRA!"

Jeg snakker på vegne av ungdomsskolen
Youtube:
- kan veldig enkelt brukes av læreren for å formidle f.eks instruksjon og demonstrasjon av spilleteknikk i musikk (som er et fag som lider av få delingstimer på vår skole vertfall)
- visning av fløsningsforslag i matematikk (kan enten spilles inn med webcam og papirblokk, eller ved skjermopptak fra f.eks smartboard). Her kan også kommentarfeltet til YouTube brukes av elevene. Ved å lenke sammen ulike videoer med ulike løsningsmetoder kan man avgi stemmer for den man liker best. Elevene kan evt. delta med egne løsningsforslag.
- Veldig god plattform som gjør det veldig enkelt å inkludere video i egne arbeider vha. embed koder. F.eks for å få lagt en videosnutt fra et naturfagsforsøk inn i rapporten sin (som elevene skriver på wordpress/blogger bloggen sin).

Twitter:
- Dette har jeg ikke prøvd enda men har tenkt å starte til høsten. Jeg vil prøve Twitter i skole-hjem(-skole) samarbeid. Ved å la hvert trinn på skolen få sin egen twitterkonto kan man veldig enkelt (og litt uformelt) informere hjem om hva man driver med i skolehverdagen. Twitterstrømmer embedder vi på skolens hjemmeside. De foresatte som bare vil lese kan besøke hjemmesiden, de som vil innvolvere seg kan bli medlem i twitter nettverket og da ha mulighet for å respondere på twittermeldingene.
- “Twitter leksehjelp”, er en tanke jeg går og leker litt med. Ser for meg at det burde være mulig å få til ett nettverk av lærere på skolen / kommunen (landet?) som kunne ta imot leksespørsmål på twitter. Jeg ser for meg at det ville være mulig å stille spørsmål på 140 tegn, men å svare på like få tegn er ikke sikkert er like lett. På en annen side vil det da som oftest ikke være mulig å levere et ferdig svar til elevene, men blir tvunget til å heller veilede eleven i riktig retning.

Facebook:
- Vet ikke om jeg har verdens beste pedagogiske begrunnelse for å ta i bruk dette. Det måtte være som plattform for internasjonale samarbeid, f.eks gjennom prosjekter som socrates comenius eller i språkfag. Miljøfag kunne også være interessant.
- Facebook er derimot er VELDIG godt eksempel i mange sammenhenger og bør trekkes fram når det snakkes om sosialemedier. F.eks demokratisk påvirkningskraft (gjennom opprettelse av grupper), hva sier egentlig lisensvilkårene til FB.

Blogg
- Som digital “kladdebok”. Jeg prøvde meg på dette for to år siden (har vært i permisjon et år fra lærerjobben. Her er et eksempel fra naturfagsklassen. Dette var også en glimrende anledning til å diskutere opphavsrett (vi snakke mye om creative commons), delingskultur (elevene ble veldig opptatt av henvisningen når det kom til å skulle låne illustrasjoner og målingsresultater av hverandre – DA var plutselig veldig feigt om en elev fikk bedre karakter når en annen hadde gjort jobben).
- Som læringsrefleksjonslogg
- Jeg fikk en gledelig medling fra Uninett ABC på twitter igår; det har kommet (FEIDE)/SimpleSAML plugin for wordpress. Det betyr at det er mulig å lage en lokal innstallasjon av wordpress og få all bruker autentifisering til å gå gjennom FEIDE.

Wiki
- Wiki har vel så mange bruksområdet, eller hverfall fag det kan brukes i. Det å trene elevene i å strukturere stoff og se (og ikke minst) lage koblinger mellom ulikt faginnhold burde ha en stor pedagogisk nytteverdi. For de elste elevene burde det også være mulig å ta i bruk kommentar mulighetene som finnes i flere wikiløsning, hvor man kan diskutere artiklene på et meta-plan.

… det var jeg det jeg kom på i farten.

@Graver, Groven, Rødland.

Du store min, her strømmer jo godbitene inn på løpende bånd! Meget bra….et “skoleeksempel” i god delingskultur dette her :)

Jeg ser med deres eksempler fra Twitter og Facebook etc at vi går mot en allstedsnærværende skole, anytime, everywhere.

Kom over en god artikkel om learning 2.0 med en del fine eksempler

Den kan nok interessere flere.

Gleder meg til flere godbiter.

Jeg snakker også sett fra ungdomsskolen.

  • Infrastruktur

Jeg vil først si at å ha en god infrastruktur på plass er helt nødvendig for å lykkes med sosiale medier.

Skolen vår har interaktiv tavle med prosjektor og høytalere i nesten alle undervisningsrom, og da er det bare for oss lærere å ta med vår egen bærbare maskin. Vår erfaring etter cirka et års bruk er at vi bør skaffe oss docking-stasjoner for de bærbare så ledningene til tavlen ikke skades, noe som igjen fordrer et passende møbel nær tavlen. Et alternativ kan være å ha en stasjonær maskin i rommet.

Til høsten har alle elever på alle trinn egen bærbar maskin og ladeskap i arealet utenfor rommet sitt.

Vi bruker trådløst nettverk, noe som har vært og tidvis er en kilde til stor frustrasjon på grunn av dårlig signal. Når vi legger opp til at så mange elever skal ha individuelt utstyr, så forventer både de og vi at alt kan brukes uten tekniske problemer. Det er veldig kjedelig å få spolert opplegg halvveis på grunn av nettverksproblemer.

Vi ønsker oss kateterstyrt tilgang til Internett – en av og på knapp, både for individuelle elever og for gruppen vi har foran oss. Å stenge elevens konto ved dårlig oppførsel, når eleven trenger den samme kontoen for å få tak i arbeidsplan og sine dokumenter hjemmefra, mener jeg er et dårlig tiltak, men et av de få vi har. Vi vil bruke Internett i undervisningen, fordi vi skal lære bort noe eller lære noe sammen med elevene – eller gi et lite avbrekk. IKT ligger i læreplanen i alle fag. Vi vil at elevene skal bli godt kjent med tekstbehandling, regneark og presentasjonsverktøy og andre digitale ferdigheter, så en av og på knapp ved kateteret i timen er akkurat passe strengt – “nå har du Internett og skal gjøre følgende, nå har du ikke, men du kan selvsagt bruke intranettet til å lagre oppgavene dine likevel.” Inntil vi får dette har vi funnet at konsentrasjonen til våre ungdomsskoleelever holdes bedre oppe når de må sitte i “PC-stilling”, som innebærer at de sitter med ryggen mot kateteret mens alle skjermer synes for læreren. I mangel på av-og-på-knappen vil naturligvis noen benytte anledningen når læreren går for å hjelpe noen lenger framme, men totalt sett fungerer “PC-stilling” svært godt og anbefales på det varmeste.

  • Sosiale medier – erfaringene så langt

Jeg vil gjerne bruke sosiale medier sammen med elevene, og bruker YouTube med hell i både samfunnsfag og engelsk. Sammen med Google Earth til å reise fra Drammen til Hiroshima, ble det en god time med både ettertanke og mange spørsmål da filmen fra Enola Gay viste det faktiske atombombeslippet over Hiroshima. YouTube er helt topp for å gi lyd, bilde og tidskoloritt ved tolking av sangtekster som “Stairway to Heaven”, “Viva la Vida” eller når du vil vise gamle sanger som gjøres i ny drakt av rappere. Et eksempel er hvordan Coolio bruker Johann Pachelbel sitt barokkstykke fra 1680 i “See you when you get there” – http://www.youtube.com/watch?v=TuDU5MOE9w4 – teksten er tilgjengelig under “more info” oppe til høyre.

Jeg har forsøkt wiki i engelsk fordypning, men opplegget var ikke godt nok for akkurat den elevgruppen. De kunne for lite engelsk til å slippe seg løs på en offentlig wiki. Jeg vet at andre har fått til mye bra med wiki, gjerne på en intranett-wiki, så jeg kommer nok til å prøve igjen med et bedre opplegg. Andre lærere forteller at de har brukt min wiki “FAR forteller” – http://far.no/ til å lese norske folkeeventyr, men så langt har ingen brukt smia til å skrive og dele et nytt folkeeventyr. Tar du eller dere utfordringen?

Jeg bruker Facebook aktivt selv sammen med venner og kjente, og jeg har startet flere grupper rundt temaene fri programvare og delingskultur, blant annet om ArTe-konkurransen for ungdom i alderen 13-15 i regi av NTNU. Ungdommene kan vinne inntil 20000 kroner til et selvvalgt humanitært formål dersom de lager digital kunst ved hjelp av fri kultur og fri programvare. Jeg vil gjerne delta i grupper sammen med elever, men for meg personlig blir det feil å være Facebook-venn med en elev eller foreldrene til en elev, fordi jeg ser det som blanding av meg som privatperson og min rolle som lærer. Dette forklarer jeg elevene og foreldrene når jeg takker nei. Har du andre erfaringer? Kanskje to kontoer?

  • Konklusjon

Når infrastrukturen fungerer stabilt, så må jeg vel innrømme at jeg ikke har kommet så langt med sosiale medier som jeg håpet og trodde. De kan helt klart berike undervisningen, men jeg er altså mest på “vis-og-forklar” enn på “digital og sosial”. Det sosiale samspillet er fortsatt best uten nett, og det er kanskje ikke så galt likevel?

Jeg er barneskolelærer, i hovedsak for 3. og 4. trinn.

Jeg bruker facebook for å holde kontakten med mitt lærernettverk (studievenner, kollegaer og tidligere kollegaer), og stiller ofte lærerspørsmål i statusfeltet der. Ofte får jeg gode svar.

Jeg bruker Youtube i undervisningen nesten daglig, både til illustrasjon og motivasjon. Gode filmer finnes innen geografi, engelsk, sosial kompetanse, digital kompetanse, sport, musikk og mange flere kategorier.

Elevene skriver på blogg i stedet for i kladdebok, fordi jeg tror det motiverer til bedre kvalitet og mer meningsfylt læringsprosess. Mine elever på 3. og 4. trinn har skrevet blogg om bygda si og hva som er verd å se der, og de har diktet opp et fiktivt hotell og beskrevet rom og meny – alt på engelsk! Jeg bruker også blogg for å dele tekster og filmer med dem, bl.a. embed-filmer fra YouTube, bilder fra diverse nettsteder (gratisbilder seff) og linker til spill. Leselekser kan være å lese på en blogg, mens geografilekse kan være å se filmer jeg har lagt ut på den bloggen.

Jeg er selvsagt medlem i nettforumet Del&bruk, www.delogbruk.no. Her kan vi dele og diskutere, og spørre om det vi lurer på. Bra greie! Er nok ikke den ivrigste der, men har deltatt med noe i hvert fall.

Twitter bruker jeg til å gi et daglig drypp fra hva vi har gjort den dagen, eller skal gjøre neste dag. 140 tegn duger fint til det, og jeg slenger enkelt ut en linje når jeg uansett er innom twitter. Jeg har ikke egen konto for jobbtwitringer, men merker dem med #skolensnavn. På hjemmesiden til skolen er det en link til et twittersøk som viser alle kvitringer med #skolensnavn, så i teorien kan faktisk hvem som helst sende meldinger dit. Men mine er jo signert med mitt nick og mitt bilde, så foreldrene får utvise litt skjønn. Jeg følger andre dyktige (digitale) pedagoger på twitter, og får nyttige innspill derfra.

Og så blogger jeg selv om mine lærertips, på http://nyskole.blogspot.com. Så jeg bruker nokså mye sosiale medier.

Facebook bør ikke brukes på barnetrinnet, mener jeg. Det er fordi det legges opp til å koble navn og bilde, og dermed utsette barna for risiko for at de kan bli kontaktet av fremmede voksne via nettet. Melder barna seg i tillegg inn i en gruppe med skolens navn, er det plutselig en skummelt god identifisering av barnet.

Igjen, mye bra og strålende ideer her :) Fortsett med det.

Samtalen er stengt

Stengt av Alexander S. (tirsdag 16. juni 2009 kl 12).

Nye bilder