16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Interaktiv skriving gir bedre læring

Spørsmålet om bruk av sosial web i skolen bør ikke begrense seg til spørsmål om hvorvidt elever skal få bruke Nettby og Facebook i timen. Disse tjenestene er ikke laget med tanke på læring. De blir, som andre samfunnsfenomener, løftet fram i undervisningen av noen innovative lærere og skydd av de mer tradisjonelle. Det er bra. Spørsmålet handler heller ikke om elevers evne til å lure dataukyndige lærere. Disiplin i skolen er et helt annet problemområde. Å blande dette med den pedagogiske debatten bidrar bare til å sabotere sistnevnte. Spørsmålet om sosial web i skolen bør først og fremst dreie seg om hvordan interaktiviteten endrer arbeidet med faget for både elever og lærere, og i forlengelsen av dette, om dynamikken ved sosial web kan bidra til økt læringsutbytte.

Jeg har gjort meg noen erfaringer av hvordan interaktiv skriving fungerer blant elever. På min skole har elevene skrevet i en wiki i historietimene de siste to årene. Wikien driftes on-line men kunne like gjerne ha ligget lokalt på skolens servere. Innholdet blir generert av elever og er ikke synlig for uvedkommende nettbrukere. Elevene har tilgang til nett, men bruker like ofte lærebok som kunnskapskilde. Jeg har ikke registrert at de har tatt i bruk medelevers innlegg i wikien til ren kunnskapstilegnelse, men det er jo en mulig framtidig ressurs. Når en elev har publisert en tekst, har medelevene anledning til å skrive kommentarer til innlegget, eller de kan knytte stikkord (tags/labels) til det. De kan også gjøre endringer i selve artikkelen. Det siste gjør de i svært liten grad, da de, som jeg, ikke helt klarer å frigjøre seg fra følelsen av at teksten “tilhører” den som skrev den første versjonen.

Denne typen faglig interaktivitet (eller faglig-sosial web om man vil) innebærer en slutt på at elevskribenten bare har én leser. I wikien skriver elevene for hele klassen, og innleggene blir lest. De skriver dermed for en leserkrets med varierende faglig ballast og interesse, varierende sans for form og språk, og kanskje viktigst: en leserkrets der noen oppfattes som flinkere og noen mindre flinke i faget enn skribenten selv.

Tradisjonelt er det bare læreren som leser en elevs oppgavebesvarelser. Læreren er en vennlig men kritisk leser, og mange elever setter liten pris på å få tilbake rettet arbeid fra læreren. Det er ikke alle elever som evner å tenke at rettingen innebærer forbedringspotensiale, og at lærerens kommentarer sånn sett er positive (og det er ikke alle lærere som evner å formidle dette perspektivet). Kommentarene en elev får av medelever i wikien, er langt mer allsidige. Mange gir bare en oppmuntring av typen “Bra” og “Godt skrevet”. Andre ironiserer over sjangeren eller den påtatte fagligheten ved et innlegg. Noen påpeker nye momenter som burde vært med. En og annen elevkommentator evner å stille spørsmål ved de historiske forklaringene som brukes i teksten, aktualisere det historiske temaet, eller komme med ulike typer metarefleksjoner over innlegget.

Elevene melder tilbake om at det å lese og respondere på hverandres tekster er spennende, spesielt fordi de leser dem med utgangspunkt i at tekstene kan bli bedre. Lærebok eller lærers foredrag oppleves som “gammeldagse” autoriteter, udiskutable sannheter. Innenfor wikiens rammer foregår det i langt større grad en kamp om sannheten, samtidig som enkelte elever trenger – og får – øving i å kombinere kritkkutøvelse med god takt og tone. Interaksjonen som foregår i wikien gir dermed både øving i nettvett og netiquette, og den blir mer generelt et mikrokosmos i forhold til diskusjoner i offentligheten.

Et felt jeg kan uttale meg om med større sikkerhet enn elevens opplevelse, er hvordan jeg som lærer ser med nye øyne på elevers oppgavearbeid. Lærere har de siste årene fortvilet seg over hvordan elever besvarer oppgaver ved å kopiere lange utdrag fra en relevant nettside, ikke ved selv å formulere gode svar. Noe mer arbeidsomme elever tar seg kanskje bryet med å skrive om en tekst fra internett til “egne ord”. Der læreren vil ha eleven til selv å gjøre seg refleksjoner rundt et tema, får han altså i stedet mer eller mindre kamuflerte versjoner av meninger eleven har funnet på internett.

Problemet med plagiat (copy-paste) fra nettet dreier seg ikke om moral eller latskap hos elever. De får et spørsmål, og bruker den mest hensiktsmessige strategien for å svare. Det er kjapt og lett å finne faktainformasjon i dag. Nettet har gjort dette svært lett tilgjengelig, og godt er det! Ansvaret for å formulere spørsmål der avskriften ikke er brukbar som besvarelse, er lærerens.

Jeg mistenker at copy-paste-problemet egentlig bare tydeliggjør en gammel synd i skolen. Jeg tror lærere alltid har gitt elever oppgaver der utfordringen hovedsaklig har ligget i flittig informasjonsinnsamling. Man har latt seg berolige av at eleven må gjøre et solid arbeid for å få god karakter, og resultatet har vært at vurderingen har skilt de flittige fra de late i stedet for å skille de med faglig forståelse fra de uten.

Her har teknologien kommet oss til unnsetning. Lærere har ikke lenger muligheten til å gi dårlige oppgaver fordi det blir altfor tydelig at den ikke utfordret på riktig måte. Først hjalp internett og copy-paste-funksjonalitet oss med å blottlegge problemet. Og nå kommer web 2.0 med løsningen.

I historie er det gamle fokuset, ofte karikert som “konger og kriger”, skiftet ut med spørsmål om årsaksforhold, kildetolkning og bruk av historien til å skape identitet og politisk legitimitet i samtiden. Det er ikke lett å beholde dette fokuset i oppgave og vurderingssammenheng. Men det er viktig. Når elever besvarer oppgaver i wikien, vil et nytt innlegg nødvendigvis ha preg av redegjørelse for fakta og hendelsesforløp. I innspill til innlegget, derimot, vil innholdet bli problematisert av medelevene. Dermed gjør det heller ingenting om åpningsinnlegget helt eller delvis er hentet fra nettet. Det viser tvert i mot at eleven innehar en grunnleggende digital ferdighet. Det faglige innholdet vil eleven uansett bli utfordret på av sine medelever.

Jeg har med overlegg uttrykt meg kategorisk i innledningen til dette innlegget. Det er nemlig et problem at debatt om internett i skolen så lett blir en skyttergravskrig der man igjen og igjen må adressere de åpenbare praktiske utfordringene med data, og bommer totalt på diskusjonen om pedagogikk. Når disse spørsmålene er besvart, kan det være fruktbart å spørre seg om hvilke tilbydere av sosiale web-tjenester som eventuelt kan ha en plass i undervisning. Ikke før.

Vist 5498 ganger. Følges av 9 personer.

Kommentarer

Leser mange dette innlegget, så tar kanskje diskusjonen om NDLA kontra lærebøker en ny retning.

@magnus Du har så rett – la oss holde disiplin og pedagogisk bruk adskilt i diskusjonen. Hvorfor skal ikke dette gjelde selv om man bruker digitale verktøy, på samme måte som man ikke blander disse to tingene i tradisjonell undervisning?

Jeg synes ellers du har et godt poeng; det er læreren sitt ansvar å lage oppgaver hvor det å kopiere tekst som besvarelse ikke er godt nok. Egentlig er dette så opplagt at det nesten ikke burde vært nødvendig å la det stå på trykk :-)

Oppskriften kan være ganske enkel; jeg skriver svar på en oppgave nå hvor jeg er nødt til å bruke det jeg har lært (teori) anvendt i praksis på et beskrevet case. Det krever derfor at jeg både har forstått teoriene, kan reflektere rundt emnet og evner å omsette teoriene til praksis ved å gi konkrete eksempler på bruk knyttet mot en fiktiv bedrift – det er selvfølgelig mer utfordrende, men du verden så moro det er – og det er vel dette som er læring?

Det finst mange meiningar om pedagogisk bruk av trykte og digitale læringsressursar – men finst det forskning som seier noko om dei pedagogiske konsekvensane av å eventuelt gå over til heildigitale læremiddel/læringsressursar?

Utrolig bra innlegg! Jeg får så lyst til å bli lærer når jeg leser dette.

Ved å lære slik lærer man både, som du sier, netiquette, som i seg selv gir sosial læring, man lærer fornuftig og effektiv informasjonsinnhenting og bruk av pc, internett og søkemotorer, og selvfølgelig det faglige.

Med god ikt-bevissthet finnes det mange muligheter til å jobbe tverrfaglig, for eksempel ved å kombinere løperesultater fra gymmen (eller målinger gjort på planter etc. i naturfag) med matematikk og bruk av regneark. Diskusjon på wiki etterpå som du beskriver høres supert ut – om hvordan regne ut gjennomsnitt etc., og hva det egentlig betyr.

Jeg synes det er helt riktig å gi bort ansvar for læring til elevene, slik læring er motiverende og gir god evne til å løse problemer selv. Hvis noe er uklart er det også lettere å få forklart fra noen på ens eget nivå, og man lærer selv av å forklare til andre.

Oppmuntrer skolen til Copy-paste?

I jobbsammenheng har jeg måttet lese en god del stortingsmeldinger, NOU-rapporter, evalueringsrapporter, rundskriv og budsjettskriv fra pedakratiet . Det har slått meg at disse skrivene inneholder massevis av tekst som er klipp-og-limt eller lettere omskrevet fra andre tidligere rapporter og utdanningspolitiske dokument. Formuleringene, språket og konklusjonene nærmest sirkulerer i et sluttet økosystem der store reformforslag er “topp-predatorer” som sluker tekst fra mindre kjøttfulle stortingsmeldinger, som igjen har slukt en masse bambusvegetasjon i jungelen av rapporter og evalueringer.

Dermed er det klart hva slags trussler som må brukes overfor elever og studenter som ønsker å plagiere seg gjennom oppgaveskriving:
— Hvis du ikke avlærer å kopiere tekst fra andre, risikerer du å bli en mektig byråkrat som får ansvaret med å utforme neste generasjons (utdannings-)politikk! :-D

Samtalen er stengt

Stengt av Alexander S. (tirsdag 16. juni 2009 kl 12).

Nye bilder