16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Åpenhet lønner seg

– om lønnsomme IT-løsninger i offentlig sektor

Heidi Arnesen Austlid

Last ned dette kapittelet som PDF

429 kommuner, 341 offentlige etater og 19 fylkeskommuner tar i dag selvstendige beslutninger om IT-løsninger. Det innebærer at 429 kommuner, 341 offentlige etater og 19 fylkeskommuner tar beslutninger om hvilket regnskapsprogram det skal investeres i. Dette fører til store unødvendige kostnader, lite samhandling og kompetanseoverføring i offentlig sektor. Hva om de hadde samarbeidet om åpne og kompatible løsninger? Ville samarbeidet ha redusert kostnadene og sikret en mer effektiv offentlig sektor? I denne artikkelen argumenterer jeg for at offentlig sektor bør velge åpne løsninger og fri programvare, og hvordan samarbeid og deling vil føre til bedre løsninger.

Alle kommuner trenger regnskapsprogram, akkurat som de trenger system for barnehageopptak, veiregulering, søppeltømming, sak- og arkivhåndtering, tannlegekontroll, løsning for plassering av eldre på sykehjem eller andre fagsystem. I prinsippet er det ikke mye som skiller de kommunale behovene fra hverandre. Det er i hvert fall et felles fundament, for de offentlige velferdstjenestene skal være like for oss alle, uavhengig av om vi bor i Flekkefjord eller i Bodø. Tradisjonelt sett kjøpes det derfor inn lisenser til alle slike fagsystem på hver enkelt knaus, som skal fylle akkurat de samme behovene. Det er i utgangspunktet en lite lønnsom bruk av fellesskapets midler, som kan benyttes til helt andre formål. Det er ikke så rart at det er slik. I Norge er den lokale selvråderetten et viktig prinsipp, og det skal vi verne om. Men ofte har IT-investeringer vært overlatt til IT-avdelingen som ikke sitter like tett på de faglige utfordringene som de ulike avdelingene i en kommune gjør.


Tittel: “The Road”
Fotograf: Desmond Kavanagh (Ireland)
Brukt i hht. CC BY-ND 2.0 Generic, jf:
http://www.flickr.com/photos/desmondkavanagh/2627351207/

Vaner bør endres

Det er ofte tradisjonelle valg som styrer IT-investeringer, og alle er strengt tatt mest opptatt av at løsningene skal fungere – smertefritt. For ingen ting er mer frustrerende enn når du ikke kommer deg på nett, når e-postsystemet kræsjer eller du ikke finner igjen dokumentet du trodde du hadde lagret. Enda verre er det hvis de digitale tjenesteapparatene fører til feilmedisinering i hjemmesykepleien, eller hvis ungen i fjerde klasse ikke får oppfølging av pp-tjenesten. Da er det kritisk, og feil i systemer kan offentlig sektor ikke risikere. Derfor stoler vi på at IT-avdelingen har kontroll på løsningene vi er avhengige av. Likevel er det et paradoks at IT-tjenester, som er bærende i fornying av offentlig sektor, sjelden er oppe til diskusjon i kommunestyret eller fagavdelingen.

I Norge er det ingen som i dag har totaloversikt over IT-kostnader i offentlig sektor, men vi vet at beløpene er store. IT-kostnader er også ofte skjulte kostnader, og de er derfor ikke synlige parametre i budsjettsammenheng. Derfor er det heller ikke alltid like enkelt å diskutere de ulike investeringene som gjøres for en kommunepolitiker eller barnehagesjef. På tross av at vi lever i et velfungerende samfunn, står altfor mange kommunepolitikere overfor det krevende spørsmålet om hvilke velferdstjenester som skal kuttes for at budsjettene skal gå opp. Så langt har IT-budsjettene tilhørt listen med utgifter man ikke får gjort så mye med. IT-investeringer handler i liten grad om teknologi, men i stor grad om fornying av offentlig sektor, og må således være en sak for alle ledere. Med tydeligere styring kan offentlig sektor frigjøre millioner til økt velferd for innbyggerne.

Det er flere politikere som den siste tiden har brakt IT-investeringer inn på sakslista til kommunestyret. Og tallene som avdekkes for blant annet lisenskostnader er ekstremt høye. Det er ikke uvanlig at en gjennomsnittlig norsk kommune bruker om lag to millioner kroner over en tre års periode i lisenskostnader for vanlig kontorarbeid og den programvaren som kreves til dette. Ved å skifte ut store deler av dette med programvare som ikke medfører tilsvarende lisenskostnader, men likevel fyller samme behov, vil kostnadene bli på i underkant av 200 000 kroner. Det høres helt uvirkelig ut, men er tilfelle. Øvre Eiker kommune har nylig fattet et prinsippvedtak i kommunestyret om at det i 2009 skal legges frem en strategi for hvordan de kan velge mer lønnsomme IT-løsninger, gjerne fri programvare. Bakgrunnen for dette er at de etter en kartlegging avdekket at de årlige lisenskostnadene var på over to millioner kroner. Om bevisstheten rundt IT-kostnader skjerpes, vil ressurser kunne frigjøres til nye lærerstillinger, sykehjemsplasser, bibliotektjenester eller andre velferdstjenester.

For to år siden diskuterte Stortinget seg frem til en rekke IT-politiske føringer, i forbindelse med behandling av stortingsmeldingen Et informasjonssamfunn for alle fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet:

Alle skal ha like digitale muligheter i Norge, og åpne standarder skal brukes på offentlige tjenester slik at alle får lik tilgang.

Det skal etableres et marked med reell konkurranse uten leverandørbindinger og monopoldannelser.

Offentlig sektor skal drives mer lønnsomt, og bruk av fri programvare skal bidra til at teknologiløsninger kan deles mellom ulike offentlige organ.

Også i eKommuneplanen til KS er fri programvare et av de sentrale områdene, og kommuner og andre offentlige aktører er oppfordret til å utarbeide strategier for hvordan fri programvare skal implementeres i virksomhetene. Det er dette Øvre Eiker kommune nå gjør, og flere gjør det samme.


Tittel: “Down the line”
Fotograf: tompagenet/Tom Page (London, UK)
Brukt i hht. CC BY-SA 2.0 Generic, jf:
http://www.flickr.com/photos/tompagenet/55215537/

Hva er fri programvare?

Fri programvare er for mange et noe ullent begrep. Betyr det gratis? Er det sikkert om det er gratis? Fri programvare er i utgangspunktet som all annen programvare. Det skal fungere, men i tillegg gir det både utviklere og brukere noen ekstra goder. Og utenfor Norge kalles fri programvare «open source». Men først av alt: Fri programvare er ikke lenger noe for spesielt interesserte, og det er heller ikke gratis. Det er kun for sluttbrukeren det ofte kan være det. Mozilla og OpenOffice er noe mange av oss kjenner.

Programvare er definert som åndsverk og beskyttet av åndsverkloven på samme måte som for eksempel musikk, bilder, bøker, kunst, avisartikler, TV-sendinger og lignende. Det vil si at den som utvikler programvare har enerett til enhver utnyttelse av dette åndsverket. Ingen andre har noen rett til å bruke eller gjøre nytte av programvaren uten at opphavspersonen, den som har opphavsretten, gir tillatelse.

For å forstå fri programvare må man samtidig forstå hva fri programvare ikke er. Forskjellen på fri programvare og dets motstykke, såkalt lukket programvare, kan sammenlignes med en byggeprosess.

Skal man sammenligne en byggeprosess med lukket programvare, kan man si at man betaler for materialene og er nødt til å velge den snekkeren, elektrikeren og rørleggeren leverandøren bestemmer. Når huset er ferdig, er det leverandøren som eier huset ditt, og du må benytte den samme leverandøren hvis du skal pusse opp. Du har ikke under noen omstendighet mulighet til å benytte deg av andre snekkere, elektrikere eller rørleggere, dersom du skulle ønske det.

Sammenligner man derimot byggeprosessen med fri programvare, kan man si at man får materialene gratis og står helt fritt til å velge den snekkeren, elektrikeren og rørleggeren man selv ønsker. Når huset er ferdig, eier du det selv og kan benytte en hvilken som helst leverandør hvis du skal pusse opp.

Dette kan høres merkelig ut. Hvordan skal leverandøren tjene penger når man gir vekk materialene? Hvis vi holder oss til analogien, tilbyr leverandøren både snekker-, elektriker- og rørleggertjenester. Overført til programvare tilbyr leverandøren typiske tjenester som for eksempel installasjon og oppsett, prosjektledelse, konsulenttjenester og rådgivning, tilpasning og spesialutvikling, drift og brukerstøtte, overvåking, oppgradering, opplæring og sertifisering, samt konvertering og migrering.

Leverandøren tilbyr altså blant annet slike tjenester. Du får leveran-døruavhengighet og frihet til å velge hvem som skal utføre tjenestene. Og det er lov å bytte underveis i prosessen. Det gir frihet og trygghet på samme tid. Dette gir større råderett over investeringer samt økt fleksibilitet i forhold til hva man kan gjøre med programvaren. All programvare er underlagt en såkalt lisens, det vil si et sett vilkår som forteller deg hva du kan og ikke kan gjøre med programvaren. Lisensen som følger med fri programvare, gir anledning til å gjøre ting man ikke kan gjøre med lukket programvare. Dette kalles de fire frihetene, som er det som gir både utviklere og brukere det viktige ekstra.

De fire frihetene

Anvende slik du selv ønsker

De fleste lukkede programvarepakker har klausuler som forhindrer deg fra å bruke programmet slik det passer deg best. Det kan for eksempel være at du har to datamaskiner hjemme og ønsker å bruke programmet på begge maskinene, men må kjøpe en lisens for hver datamaskin. Dersom du kjøper en studentlisens, får du ofte ikke lov til å benytte den samme lisensen til bedriftsformål, dersom du for eksempel starter din egen bedrift når du er ferdig med å studere.

Med fri programvare er det ingen som dikterer hvordan du skal bruke programvaren du har anskaffet deg.

Studere programmets virkemåte

Dersom du har kompetanse til det, eller kjenner noen som har det, får du tilgang til å studere oppskriften til programmet, den såkalte kildekoden. Du kan således se og forstå hvordan programmet fungerer, slik at du kan sikre deg at programmet gjør hva det skal. Det er selvfølgelig ikke veldig viktig for en barnehagesjef å vite hvordan et program ser ut inni, men det er viktig for utvikleren eller for å sikre at de offentlige data som systemet forvalter ivaretas på korrekt måte.

Endre programmets virkemåte

Ikke bare får du anledning til å studere oppskriften, den såkalte kildekoden. Du får også anledning til å gjøre endringer i den, slik at programmet fungerer slik det passer deg best. Det kan være spesielle behov for deg eller din bedrift som tilsier at du ønsker å endre funksjonaliteten. Endringer kan du gjøre selv, eller du kan velge noen til å hjelpe deg.

Endringer du gjør kan du dele med den opprinnelige utvikleren av programvaren. På denne måten bidrar du, sammen med mange andre, til å forbedre programvarens funksjonalitet og kvalitet. Veldig ofte er det store «communities», nettbaserte fellesskap, knyttet til programvaren. Disse er globale og sikrer at den til enhver tid er oppdatert, og at feil rettes før vi merker at de eksisterer.

Dele programmet med andre

Dersom du synes programmet du benytter er så godt at du kunne tenke deg å dele det med andre, står du helt fritt til å distribuere så mange kopier du selv måtte ønske. Du kan for eksempel dele ut cd-er eller tilby programmet for nedlasting på Internett. Friprogsenteret har etablert portalen Delingsbazaren, hvor offentlig sektor kan dele programvare den selv har utviklet eller endret for offentlige midler. Deling av programvare i det offentlige resulterer i mindre bruk av skattepenger på lisenser til lukket programvare.

Fri programvare har blitt business

Stadig oftere ser vi at selskaper benytter seg av innhold og ideer som er generert utenfor eget selskap. Profesjonelle selskaper får tilgang til ny programvare og tjenestekonsepter, samtidig som de sparer egne produksjonskostnader og sprer risikoen. Ari Jaaksi i Nokia er ett eksempel på dette: «Vår erfarenhet är att det fungerar bra att utveckla öppen programvara på ett öppet sätt och sämtidigt hålla produktkonfidaliteten intakt. Av 15 mill programkod for N770 är bara 200 000 skapat av Nokia.» Utviklingsavdelingen til selskaper er ikke lenger lokal, men global. Store selskaper og tjenester som Facebook, Google eller Wikipedia hadde heller aldri blitt til om det ikke hadde vært for tilgang til fri programvare.

Fri programvare er en sterk drivkraft for innovasjon og forretningsutvikling verden over. De siste årene har de store tradisjonelle, proprietære selskapene for alvor fått konkurranse. En undersøkelse fra Universitetet i Maastricht viser at allerede nå bruker halvparten av lokale myndigheter i Europa fri programvare. Av disse planlegger sju av ti å øke bruken av fri programvare de nærmeste årene. Og samme undersøkelse viser at 3 % av Europas BNP i 2010 vil være basert på fri programvare. En analyse av Gartner Group viser at 80 % av all kommersiell programvare som utvikles i 2012 vil benytte komponenter basert på fri programvare. Bakgrunnen er at fri programvare blir ansett som robust og sikker, og vil føre til reduserte utviklingskostnader for programvareutviklere. I november 2008 konkluderte Gartners analytikere med at 85 % av alle virksomheter benytter fri programvare, og at dette tallet vil stige opp mot 100 % allerede i løpet av 2009.

Det er merkelig å tenke seg at det er mulig å tjene penger på noe som i utgangspunktet er gratis og fritt tilgjengelig. Men bare i Norge har nå fri programvare blitt milliardindustri. Det er flere menn i dress, og fri programvare er en viktig utviklingstrend. En studie fra NTNU viser at nær 50 % av norske programvarebedrifter benytter seg av fri programvare-komponenter i sin utvikling. Disse produktene blir levert til kunder i alle bransjer. Fri programvare benyttes fordi det gir enkel tilgang til komponenter med funksjonalitet av høy kvalitet. Sluttproduktet blir bedre, og sammen med fravær av lisenskostnader bidrar de til å redusere utviklingskostnadene. Flere og flere IT-selskaper benytter seg av fri programvare – og gjør god business, og både norske og globale selskaper velger åpenhet som sin innovasjonsstrategi.

For offentlig sektor handler anvendelse av fri programvare om å kunne dele løsningene med nabokommunen eller andre med samme behov. Utviklingskostnader kan deles, og lokale tilpasninger kan foretas. I tillegg får man kontroll over egne løsninger og frihet til å bruke, tilpasse, forbedre og distribuere programvaren. Dette kan derfor gi mer lønnsomme løsninger som er sikre selv om de er åpne og stabile, og selv om de deles med andre. Norge Digitalt er et eksempel på samarbeid mellom dem som forvalter og har behov for ulike kartdatakomponenter. De valgte vekk en proprietær løsning grunnet dårlig stabilitet og ikke tilfredsstillende system. Også i andre land er det gode eksempler på innsparinger ved overgang fra proprietær til fri programvare. I Sverige valgte Rikspolisen for få år siden å bytte ut proprietær hardware og software til fordel for tilsvarende systemer basert på fri programvare. Det ga en innsparing på 200 millioner kroner som tilsvarer rundt 70 nye politibiler.


Tittel: “Nude”
Fotograf: el Buho nº30 (O Burgo, A Coruña, Galicia, Espana)
Brukt i hht. CC BY-SA 2.0 Generic, jf:
http://www.flickr.com/photos/buho30/3026314941/

Kongsbergregionen, en sammenslutning av kommuner, gikk for noen år siden sammen om å utvikle Frikomport, en felles kursportal. Kongsbergregionens kommuner delte investeringskostnadene og tilbyr nå løsningene til andre aktører. Fra å være et regionsamarbeid har nå dette utviklet seg til å bli et samarbeid med over 50 aktører som har gjenbrukt og lokalt tilpasset løsningen. I tillegg har det gitt business for leverandører. Tidligere var fri programvare noe spesialistene syslet med på serverrommet, men nå er det i stadig større grad virksomhetskritiske enheter som velger den løsningen. Husbanken og Bankenes Betalingssentral gjør det, hele økosystemet og logistikken til Color Line, NSBs billettløsning som konduktørene benytter, svenske børsen og nye Ringen kino. Dette for å nevne noen. Og de hadde aldri valgt fri programvare om det var usikkert og lite stabilt. Det har de ikke råd til.

Åpne løsninger

Det er viktig å ikke glorifisere hverken den ene eller andre teknologiretningen, og det er først i den senere tid at fri programvare har hatt en så dramatisk vekst. Offentlige og private virksomheter verden over tar det i bruk. Det er også først i de senere år at fri programvare har fått et økosystem rundt seg som gjør at det nå også benyttes til store løsninger. Og det er først i den perioden vi har sett slik omsetningsvekst. Det er derfor det ikke finnes komplette løsninger på alle felt ennå, og kanskje finnes det ikke et egnet fagsystem innen fri programvare for din virksomhet. Da må du etterspørre det.

Når kommunen eller etaten skal legge sin IT-strategi, bør fri programvare, deling og samarbeid være viktige brikker. Fri programvare kan man benytte på servere, i operativsystemer, som kontorstøtte, på skolen og sykehuset, og i tunge fagsystemer. Fri programvare skal oppføre seg slik programvare skal – sikkert og stabilt.

Fri programvare handler om å dele, gjenbruke og samarbeide om teknologiløsninger. Og fri programvare gir mulighet for kommuner og andre til å dele utviklingskostnader og løsninger. Det er allerede mye som kan gjenbrukes, og fremtiden vil gi flere slike delingsløsninger. Noen av disse finnes på Delingsbazaren, og det vil være verdt å undersøke om det er løsninger som eksisterer også i andre land. Gjenbruk av eksisterende løsninger vil gi innsparinger i stramme kommunebudsjetter, og frigjøre midler til flere sykehjemsplasser og lærere.

Men det er ikke bare fri programvare som kan løse fremtidsutfordringene. Åpenhet og deling er nøkkelparametere. Det er for mange modig å velge åpenhet, men det viser seg at det lønner seg. Norge har alle mulige forutsetninger for å ta del i den store åpenhetsveksten, og Norden kan bli best i verden. Ved å slippe flere aktører til vil vi også skape reell konkurranse i markedet og bedre produkter. Endringene vil tvinge seg frem, og det er bare et spørsmål om når og hvordan man vil møte utfordringene. Og antakelig vil Nicolas Negroponte ha rett når han sier: «Every-thing will be wiki – everything will be open source. Not because it’s free, but it’s better.» 

I fremtiden skal færre unge ta vare på flere eldre med knappere ressurser. Det er en felles utfordring og et felles ansvar å gjøre noe med. Organisatorisk og teknologisk vil det lønne seg å dele, gjenbruke og samarbeide i større grad enn i dag. Det er det fri programvare handler om.

Referanser

«Open Source», temaavis fra Mediaplanet i samarbeid med OpenSource Sweden, mars 2008.

«Study on the effect on the development of the information society of European public bodies making their own software available as open source», Final report, januar 2008, UNU-Merit, UNISYS.

«Snart bruker ‘alle’ åpen kildekode», Digi.no, 18. november 2008, http://www.digi.no/php/art.php?id=794648.

«Ingen oversikt over offentlige IT-kostnader», Computerworld, 26. september 2008, http://www.idg.no/computerworld/article107657.ece.

«eKommune 2012 – lokal digital agenda», KS 2008.

Eit informasjonssamfunn for alle, St.meld. nr. 17 (2006–2007), Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Kompetanseportalen Frikomport, www.frikomport.no.

Mer informasjon om fri programvare, www.friprog.no.

Delingsbazaren er en portal hvor offentlige virksomheter kan dele programvare som er utviklet med offentlige midler. Med 429 kommuner, 19 fylkeskommuner og 431 offentlige etater som har mye av det samme behovet, vil Delingsbazaren bidra til å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å dele programvare og samarbeide om utvikling, www.delingsbazaren.no. 

«Bruk av fri programvare i norsk programvareindustri», Øyvind Hauge, NTNU, Technical Report 2008.

Vist 4004 ganger.