16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Moltemyras forbannelse

Må vi utfordre den tradisjonelle forståelsen av IT-basert verdiskaping for å realisere den digitale allmenningen?

Stian Danenbarger

Last ned dette kapittelet som PDF

20. århundre: Syltetøyfabrikantens hegemoni

Før årtusenskiftet handlet verdiskaping mest av alt om å gjøre «mer av det samme» med stadig lavere kostnader. Kost–nytte-betraktninger gjorde den enkelte virksomhet til det sentrale organiserende bindeledd mellom tilbud og etterspørsel. Nøkkelen til verdiskaping lå i effektivisering, repetisjon, skalerbarhet og små differensiatorer. Endringer skjedde sjelden, atskilt av lange perioder med stabilitet (ISG 2008).

Begrepet «verdikjede» (eng.: «value chain») ble popularisert i 1985 av Michael Porter gjennom boken Competitive Advantage (Porter 1985). I modellen antas det at hvert ledd i kjeden henter input fra foregående ledd, utfører en verdiøkende aktivitet og overleverer til neste ledd, som i en produksjonslinje. Verdikjedemodellen ble en «de facto» standard for representasjon og analyse av verdiskaping på virksomhetsnivå. Verdikjeder ble etter hvert den mest vanlige metoden for analytisk oppsplitting av virksomhetens viktigste aktiviteter for å forstå deres innvirkning på kost og verdi.

Innenfor denne tankegangen var IT-løsninger ment å skulle øke effektiviteten ved å støtte opp under «den ene rette måten» å jobbe på, definert av en liten gruppe analytikere og eksperter, og implementert fra ledelsen og nedover i organisasjonen. Av og til ble IT brukt som virkemiddel til å gjennomføre drastiske endringer for å sikre konkurransedyktighet, og dette ble også igangsatt og kontrollert fra sentralt hold. Endringen var å betrakte som en overgang fra én «beste arbeidsmåte» til den neste, og var ment å skulle betale seg ved økt effektivisering over en lengre periode i etterkant, uten mye vedlikehold (ISG 2008).

Tankegangen har preget IT-arkitekturen i både offentlige og private virksomheter i mange år, og på mange plan. Omfattende og detaljerte kravspesifikasjoner har vært et karakteristisk kjennetegn, sammen med begreper som «orkestrering» og «prosessmodellering». I dette perspektivet har mennesker bare vært betraktet som brikker med minimal innflytelse på systemet. I den grad data har vært levert videre til andre tjenester, har det vært gjennom tjenestegrensesnitt designet for formål som var definert på forhånd. Skjemastrukturene og formatene har også vært designet for predefinerte formål. Forutsetningene om sjeldne endringer, repetisjon og kostnadsorientert effektivisering tilsa at dette var rasjonelt og hensiktsmessig. Under de samme forutsetningene har virksomhetene hatt få eller ingen insentiver for å dele data og informasjon.


Tittel: “Nile vista real estate”
Fotograf: Daveness_98/David Evers (Amsterdam, Netherlands)
Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf:
http://www.flickr.com/photos/31216636@N00/2960612429/

21. århundre: Selvplukkens tidsalder

I praksis har verdikjedemodellen vist seg å fungere bra for forståelse av tradisjonelle produksjonsvirksomheter, og mindre bra for den mer komplekse verdiskapingen i tjenesteytende og kunnskapsintensiv virksomhet (Stabell og Fjeldstad 1998).

Det tradisjonelle bildet av en leverandør som utfører verdiøkende arbeid på et produkt og sender det videre i kjeden, er ikke representativt for verdiskapingen i for eksempel klynger av små og mellomstore bedrifter. Strategisk posisjonering i omskiftelige og konkurranseutsatte omgivelser handler mer om utforsking av nye former for verdiskapende aktivitet enn å hekte seg inn i en eksisterende produksjonskjede (ISG 2008).

I artikkelen «Configuring Value for Competitive Advantage: On Chains, Shops, and Networks» fra 1998 argumenterer nordmennene Stabell og Fjeldstad for nye modeller for bedre forståelse av verdiskapingen i moderne virksomheter. I tillegg til verdikjeden introduserer de verdiverkstedet som modell for problemløsende og kunnskapsintensiv virksomhet – som i konsulentvirksomhet eller sykehus – og verdinettverket som modell for formidlingsbaserte virksomheter – som i bank, forsikring og telekommunikasjon.

I rapporten Unleashing the Potential of the European Knowledge Economy: Value Proposition for Enterprise Interoperability fra 2008 skriver den bredt sammensatte, såkalte «Informal Study Group on Value Proposition for Enterprise Interoperability» (ISG) til Europakommisjonen at innovativ verdiskaping er nøkkelen til økonomisk og sosialt bærekraftige forretningsmodeller. I stedet for å knytte samarbeidspartnere sammen for å fortsette som før, vil samhandlingen nå foregå i nye, fleksible og kortvarige konstellasjoner med stadig nye medlemmer i og utenfor økosystemer som i seg selv er i endring.

EUs såkalte Innobarometer-undersøkelse for 2006 (Gallup 2006) viste at gjennomsnittlig hvert fjerde selskap i EU med minst 20 ansatte anså at det inngikk i et klyngelignende miljø, kjennetegnet ved nært samarbeid med andre lokale virksomheter og sterk knytning til lokal virksomhetsmessig infrastruktur. Undersøkelsen avdekker generelt at klyngelignende trekk er mer typisk for tjenesteytende enn produserende virksomhet, og for høyteknologi i særdeleshet.

Verdiskaping gjennom ulike former for formidling mellom aktører er karakteristisk for svært mange tjenesteytende virksomheter, inkludert bank, forsikring og telefoni. Virksomheten utgjør ikke nettverket i seg selv, men leverer en formidlingstjeneste. Koblingen mellom aktørene kan være direkte, som i telefoni, eller indirekte, som i bank, der en gruppe kunder er knyttet sammen via flyt av kapital.

Den viktigste driveren av verdi i verdinettverk er størrelse og sammensetning av kundemassen. Historisk sett har derfor viktige formidlere som tele- og forsikringsselskaper gjerne inngått kooperative sammenslutninger som muliggjør henholdsvis telefonsamtaler og risikodeling mellom flest mulig medlemmer. Verdiskapingen skjer gjerne i lag på lag av sammenkoplede, mest mulig sømløse nettverk som beriker omfanget og rekkevidden av tjenesten (Stabell og Fjeldstad 1998).

Både Google og Amazon.com demonstrerer hvordan organisasjoner med relativt få ansatte kan tilrettelegge og styre verdinettverk med titusenvis av leverandører, millioner av medlemmer og omsetning i milliardklassen, basert på forvaltning av åpne informasjonsindekser med sammenstillingsmuligheter, nettbaserte, stabile identifikatorer med veldefinert betydning, og et utvalg av ulike komponenter og åpne programmeringsgrensesnitt for tredjeparter.

I 2007 omsatte Google Inc. for nesten 17 milliarder dollar, hovedsakelig gjennom formidling av annonser (Wikipedia 2008). Flertallet av brukerne vil trolig likevel hevde at den viktigste verdien av Googles tjenester ikke ligger i annonsene. Selskapet opplyser selv at deres primære aktivitet er å vedlikeholde en indeks over nettsteder og annet innhold på nettet, og å gjøre denne informasjonen fritt tilgjengelig for alle med tilgang til Internett (Google 2007). For brukerne er verdien av Googles omfattende investeringer i denne indeksen så åpenbar at varemerket har blitt et verb i dagligtale (Wikipedia om google [verb] 2008). Til gjengjeld opparbeider selskapet selv svært verdifulle konkurransefortrinn som detaljert strategisk kunnskap om brukeratferd, markedstrender og sammenhenger, dyp og bred teknologikompetanse hos de ansatte, og immaterielle verdier som lojalitet og varemerkegjenkjenning. Google spiller med andre ord en formidlerrolle i et omfattende verdinettverk (Allee 2002), der formidlingen av annonser omsetter noe av den løpende verdiskapingen til penger. Ved hjelp av enkle visuelle komponenter («widgets») som nettstedseiere kan legge inn i sine egne nettsider, kan verdien omsettes overalt på nettet, ikke bare på Googles egne nettsteder. Den avanserte og omfattende indeksen gjør at annonseformidlingen kan skje dynamisk, ved sammenstilling av mer eller mindre relevante annonser sammen med informasjonen som presenteres. Googles suksess i dette markedet er en god indikasjon på at verdien av en sammenstilling avhenger av hvor mye mening den gir for mottakeren akkurat der og da.


Tittel: “Steel over river”
Fotograf: smlp.co.uk/Phil Brown (Gateshead, England)
Brukt i hht. CC BY-SA 2.0 Generic, jf:
http://www.flickr.com/photos/biscuitsmlp/2448516467/

Relaterte annonser er selvsagt ikke den eneste formen for sammenstilling som gir verdi. Amazon.com, Inc. er en annen kjent formidler i et avansert verdinettverk, der sosial brukeraktivitet som omtaler, kommentarer og lister over anbefalinger presenteres sammen med bøker og et stort antall andre produkter. Alle produktene har en unik, fast identifikator i Amazons omfattende nettbaserte katalog, og disse tjener som «knagger» og «fokuspunkter» for aktiviteten. Brukerne kan utfolde seg rimelig fritt mellom produktene langs ulike «stier» som skapes ved automatisert, dynamisk sammenstilling, og styres ikke gjennom en predefinert prosess før de har bestemt seg for å kjøpe noe. Hele Amazons økosystem deler de samme identifikatorene og forstår betydningen av disse. Sammenstilling av informasjon fra ulike kilder om samme produkt kan derfor gjøres tilnærmet like presist og fullstendig som resultatet av en databasespørring. Amazon.com kombinerer denne presisjonen med «røffe» sammenstillinger basert på brukermønstre for å maksimere verdiskapingen for alle aktørene i nettverket.

Interessant nok har Amazon.com valgt å åpne sin nettbaserte markedskanal også for konkurrenter, slik at en bruker i praksis kan velge og vrake blant leverandører. Selskapet kan til gjengjeld samle strategisk svært verdifull informasjon om omsetningen av både sine egne og konkurrentenes produkter. Samtidig kan Amazon bygge sterke kunderelasjoner og innhente tilbakemeldinger fra brukerne samt annen viktig konkurranseinformasjon.

Amazons verdinettverk på nettet begrenser seg heller ikke bare til nettstedet. Produktidentifikatorene tjener som nettadresser (URL-er) som peker til en nettside om produktet, og referanser til produktene kan derfor presenteres på andre nettsider og sendes rundt, for eksempel via e-post. I kraft av sin størrelse har Amazon.com blitt en autoritativ utsteder av slike identifikatorer. Andre parter har tatt i bruk identifikatorene i andre sammenhenger for å referere til bestemte produkter på en entydig måte. I tillegg kan produktdata, innhold fra kundene, leverandørinformasjon, produkter fra tredjepartsleverandører (ikke opphavsrettsbeskyttet informasjon) og handlevogndata hentes ut kostnadsfritt via et nettbasert grensesnitt av tredjeparter som ønsker å bygge egne tjenester ([Programmableweb 2008] presenterer noen hundre eksempler). Gjennom disse tjenestene befester Amazon.com formidlerrollen i et svært omfattende, distribuert verdinettverk.

Myras sosiale nettverk

«Bloggersfæren» har lenge benyttet enkle, men effektive nettverksbaserte «allmenninger» for utveksling av kommentarer og referanser mellom bloggene.

Technorati.com er et eksempel på en slik allmenning. Tjenesten sammenstiller blogginnlegg automatisk, basert på mekanismer i bloggverktøyene som «melder inn» nye innlegg, sammen med informasjon om hvilke nøkkelord («tagger») innlegget er merket med, og eventuelle lenker til andre innlegg. Technorati beregner måltall for «autoritet» basert på andres omtale av publiserte innlegg, og presenterer ulike sammenstillinger av innlegg som er merket med samme nøkkelord eller refererer til samme innlegg. Hvert eneste blogginnlegg har en fast nett-identifikator («permalink») som er en viktig forutsetning for bloggernes løpende dialoger. Hvis et innlegg lenker til et annet, blir de sammenstilt. Derved kan bloggerne enkelt hente ned og presentere lister over andre bloggeres kommentarer knyttet til hvert innlegg.

Nøkkelord («tagger») fungerer rimelig greit for røffe sammenstillinger, men ulik termbruk, ulik fortolkning og flertydige termer resulterer i mye «støy» og begrensede muligheter til meningsfull flernivåsammenstilling.

Technorati er likevel et godt eksempel på effektiv tilretteleggelse for verdiskaping i et demokratisk nettverk av likeverdige, skapende medlemmer i et samfunn på Internett. Prosessene som oppstår blir til underveis, og er ikke meislet i stein eller bestemt sentralt, annet enn gjennom et lite sett med enkle regler.

Åpne, standardiserte formater og strukturer og et felles identifikatorsystem er forutsetninger for å få det hele til å fungere. Slik kan alle sammenstilte data hentes ut igjen fra Technorati, og presenteres andre steder, for eksempel i medlemmenes blogger.

Myra er for alle

Verdinettverkene til Google og Amazon.com skaper mye verdi, men maktforholdet i relasjonen til alle de omkringliggende aktørene er ikke balansert. De to største aktørene utsteder identifikatorene, definerer datamodellene og bestemmer hvordan programmeringsgrensesnittene skal fungere. Reell balanse ville bare kunne oppnås dersom datamodellene, utvekslingsformatene og programmeringsgrensesnittene ble fullstendig standardisert, og alle sto fritt til å utstede identifikatorer og definere betydningen av dem. For at det hele skulle fungere på tvers av sektorer og bruksområder, måtte de standardiserte datamodellene i tillegg være helt generiske, i den forstand at de bare besto av et lite sett elementer som bare fikk sin betydning gjennom identifikatorer. Disse elementene måtte kunne settes sammen og tas fra hverandre etter behov, bare basert på betydning.  Semantikk er et begrep som er lånt fra filosofi og språklære, hvor det refererer til studiet av betydning i kommunikasjon, datamodeller kalles gjerne semantiske hvis de er bygget på denne måten. Datamaskiner kan ikke fortolke og forstå betydning på samme måte som mennesker, men de kan sammenstille og utføre regelbaserte operasjoner på rådata, datamodeller og identifikatorer svært effektivt. Programvare som kan utføre slike operasjoner på semantiske modeller, kalles gjerne med en fellesbetegnelse semantisk teknologi.

De to mest kjente standardene for representasjon, utveksling og sammenstilling av semantiske modeller er W3C-standarden RDF (W3C 2004) og ISO-standarden Topic Maps («emnekart» på norsk) (ISO 2002). Det er mulig å konvertere mellom de to (W3C 2006). Begge standardene benytter identifikatorer (URI-er) som ser ut som nettadresser (URL-er). Det har også vist seg hensiktsmessig å la identifikatorene faktisk fungere som nettadresser som peker til menneskelesbare definisjoner (OASIS 2003). Slike delte identifikatorer muliggjør sammenstilling av elementer fra ulike modeller.

Freebase.com beskrives av sin eier, Metaweb Technologies, som en åpen, nettbasert database over verdens informasjon. All informasjon i Freebase er åpent tilgjengelig for alle, også for redigering, som i Wikipedia. Den kan i tillegg hentes ut i standardformatet «RDF/XML» (W3C 2004) for bruk i andre sammenhenger. Foruten brukergenererte data har Metaweb samlet inn og sammenstilt åpne data fra mange kilder i Freebase, inkludert Wikipedia. Dataene i Freebase er på mange måter like gjennomstrukturert som produktdataene i Amazon.com. Den åpne databasen tilbyr et eget spørrespråk, kalt MQL (Metaweb Query Language), for tredjeparter som vil hente data ut av basen. URI-baserte identifikatorer benyttes gjennomgående. Tjenesten er relativt ny, men Metaweb planlegger å tjene penger ved å utvikle tjenester bygget over Freebase, og inviterer tredjeparter til å gjøre det samme. Metaweb har lansert demonstratorer som eksemplifiserer hva som kan bygges over Freebase-databasen, inkludert et spektakulært navigasjons- og presentasjonsgrensesnitt (Huynh 2008).


Tittel: " Bench (yellow & green) "
Fotograf: tanakawho (Tokyo, Japan)
Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf:
http://www.flickr.com/photos/28481088@N00/2124466333/

Verdiverkstedet: Langt fra bare syltetøy

Kunnskapsintensiv virksomhet er gjerne organisert for å håndtere mer eller mindre unike tilfeller ved å involvere ulike former for spesialisert kompetanse, og skape verdi gjennom problemløsing. Oljeletingsvirksomhet kan for eksempel skape ekstraordinær økonomisk verdi gjennom funnet av et stort oljefelt, og innovative utvinningsteknikker kan endre reglene for hele bransjen (Stabell og Fjeldstad 1998).

Hva trenger en kunnskapsarbeider eller en skoleelev som skal løse et problem? Mer informasjon om problemstillingen og sammenhengen den oppstår i? Informasjon om andre lignende problemer og andres tanker om mulige årsakssammenhenger? Kanskje noen hint om hvordan andre har løst tilsvarende problemstillinger, og sist, men ikke minst, informasjon om aktuelle personer eller fagmiljøer som kan være verdt å kontakte for å samarbeide?

Problemløsingsprosessens natur stiller svært høye krav til koordinering og informasjonstilgang på tvers, særlig rundt problemdefinisjonen, og forutsetter gjensidig tillit mellom aktørene. «Diagnosen» stilles gjerne basert på dynamisk sammenstilling av data som bekrefter, forkaster eller forårsaker en reformulering, gjerne i samspill med aktører med ytterligere spisskompetanse. Her vil selvsagt tilgjengelighet av gjenbrukbare data fra mange kilder være av stor verdi, sammen med ulike modeller som beskriver dataene og hva de handler om, slik at de kan sammenstilles på måter som gir mening.

Kunnskapsintensive virksomheter kan gjerne øke ytelsen og redusere kostnadene ved fysisk å plassere problemstillingen sammen med ekspertisen, enten det er ved innleggelse av pasienter, undervisning i klasserommet eller utføring av konsulenttjenester i kundens lokaler (Stabell og Fjeldstad 1998). I flere og flere sammenhenger kan tjenestene etter hvert også organiseres rundt en datastøttet, mest mulig representativ modell av problemdomenet, som i seismisk modellering eller bygningsarkitektur. Her vil det igjen ofte være svært verdifullt å gjøre intelligente og meningsfylte sammenstillinger av modeller og informasjon dynamisk – for eksempel 3D-modeller av geografi og fysiske egenskaper ved ulike materialer – gjerne kombinert med egne og andres erfaringsdata, offentlig lovgiving og lokale reguleringer. I en analysefase er sammenstilling av informasjon fra flere kilder svært verdifullt, for man skal kunne se problemstillingen fra flere sider og på flere måter.

I dag er slike sammenstillinger kostbare å lage fordi dataene gjerne har ulike formater. De er organisert i svært sektorspesifikke strukturer og mangler dessuten referanser til delbare modeller og definisjoner som på en standardisert måte beskriver hva dataene handler om. I mange tilfeller er dataene ikke gjort tilgjengelige i det hele tatt. I kunnskapssamfunnet er dette ikke lenger holdbart.

Utdanningsdirektoratets nettbaserte tjeneste «Grep» ble i 2008 nominert til den norske Fyrlyktprisen (Statens Dataforum 2008). Tjenesten publiserer en semantisk modell med nasjonal forskriftsstatus for grunnutdanningen i Norge, og gjør det mulig å abonnere på oppdateringer (Utdanningsdirektoratet 2006). Modellen kan hentes ut i standardformatet «XML Topic Maps» («XTM») (ISO 2002).

Utdanningsdirektoratet beskriver selv tjenesten som «Én offisiell kilde som beskriver utdanningstilbudene for den offentlige grunnopplæringen i Norge». De sier også at den skal «sikre at oppdateringer blir løpende distribuert» og «representere læreplanene slik at de kan presenteres på ulike måter i ulike sammenhenger og slik at andre informasjonselementer (rundskriv, læremidler m.m.) kan knyttes opp til læreplanene».

Utdanningsdirektoratet tilbyr læreplaner, kodeverk og tilbudsstruktur beskrevet i en delt semantisk modell i stedet for noen hundre dokumenter. Derved har direktoratet gjort det langt enklere for aktører i og utenfor sektoren å vedlikeholde en oppdatert, representativ struktur i sine egne, lokale systemer, og sammenstille og presentere egne data i kontekst av læreplanene.

NRK er i gang med å beskrive og sammenstille sine nettressurser rundt kompetansemålene i «Grep» for å gjøre materialet tilgjengelig for utdanningssektoren (Kunnskapsdepartementet 2006). Andre aktører i utdanningssektoren er også godt i gang. Ved å utvikle løsninger som kan forholde seg dynamisk til de løpende endringene («modelldrevet arkitektur») kan aktørene sikre at løsningene er oppdatert i henhold til forskriften. I dag må mye programvare skrives om hver gang aktuelle forskrifter endres, og det blir kostbart.

«Grep» kan sies å peke ut en retning som ble etterlyst i et innlegg av dr.juris Dag Wiese Schartum på høringsmøtet (FAD 2008) for den såkalte FAOS-rapporten (FAD 2008) om offentlig IT-arkitektur:

Lovgivning er en av de aller viktigste beslutningsprosessene i samfunnsstyringen … men likevel «den eneste» beslutningstypen som er uten egne IKT-verktøy! Foruten epost, tekstbehandling og Lovdatasøk mv. er lovgivning i dag stort sett kun håndarbeide … noe som innebærer at en rekke analyser som krever IKT-støtte ikke blir utført. Dette gir bl.a. manglende begrepsanalyser og -definisjoner, noe som igjen skaper en del av de IKT-arkitekturproblemene som forvaltningen prøver å løse i ettertid! (Schartum 2008).


Tittel: “An Autumn Story”
Fotograf: Bob Jagendorf (Manalapan, NJ, USA)
Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf:
http://www.flickr.com/photos/bobjagendorf/3060885394/

Oppsummering og veien videre

I en verden som endres raskere og raskere, og som produserer data i stadig økende takt, har behovet for meningsfylte sammenstillinger av informasjon fra ulike kilder blitt mer og mer prekært – for å forstå, for å finne frem – og for å skape verdi.

Verdiverkstedet og verdinettverket bør sees som viktige supplementer til verdikjeden som analyseverktøy for å forstå verdiskapingen i mange former for problemløsende og formidlende virksomhet i en kunnskaps- og nettverksøkonomi.

Utdanningsdirektoratets «Grep»-tjeneste er et eksempel på et sett med samfunnskontrakter definert gjennom en delt semantisk modell. Er det mulig å tenke seg en offentlig arena for deling av definisjonsmessige «ankerfester» med tydelig angitt avsender, intensjon og status? Nettstedene regjeringen.no og stortinget.no arbeider med en slik løsning for samhandling seg imellom. Publisering av adresserbare juridiske definisjoner vil kunne legge grunnlaget for mer transparens og sporbarhet («Beregningen bygger på definisjonene av samboer i § X og § Y, som i denne sammenhengen antas identiske») i samfunnet. Antallet autonome offentlige enheter, politikk, domstoler og instanser tilsier at et begrenset antall sentralt forvaltede definisjoner og modeller blir for rigid og udemokratisk. Definisjonene må forvaltes lokalt, men tilgjengeliggjøres sentralt, sammen med data om autoritet og faktisk bruk. Vi trenger fellestjenester som indekserer og sammenstiller, som en «semantisk utgave» av Technorati.com.

Kan temaene og kategoristrukturen i norske Wikipedia fungere som én av flere mulige delte referanserammer for offentlig sektor? Wikipedia er et godt eksempel på et nettsted med publiserte definisjoner som har én nettadresse som kan brukes som en delt identifikator. Definisjonene kan redigeres av alle, noe som er både en fordel og en ulempe, for definisjonene kan endre seg og derved bety noe annet enn referansen indikerte. Det betyr at aktørene må ha et proaktivt forhold til dette, og enten bearbeide definisjonene etter eget behov eller opprette nye.

Verdiskaping i det tyvende århundre skjedde i hierarkisk organiserte produksjonsenheter som leverte faste, veldefinerte input-/outputtjenester med et rent effektivitetsfokus, og det har satt sitt preg på IT-løsningene – også i offentlig sektor. Under det gamle effektiviseringsregimet hadde virksomhetene ingen insentiver for å unngå virksomhetsinterne eller sektorspesifikke «siloer» for data og informasjon. En stadig høyere utdannet befolkning orienterer seg mer og mer mot kunnskapsintensiv virksomhet i nettverk. Antakelsen om at all verdiskaping kan forstås gjennom «verdikjede»-modellen er ikke lenger gyldig, og en IT-arkitektur som kun fokuserer på «orkestrering» og «prosessmodellering» er ikke lenger bærekraftig.

Referanser

Allee, Verna (2002): «A Value Network Approach for Modeling and Measuring Intangibles», <http://www.value-networks.com/howToGuides/A_ValueNetwork_Approach.pdf> 

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (2008): «Forslag til felles IKT-arkitektur i offentlig sektor sendes på høring», <http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2008/forslag-til-felles-ikt-arkitektur-i-offe.html?id=519323> (pressemelding, publisert 2008–06–25)

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (2008): «Høringsmøte om felles IKT-arkitektur i offentlig sektor», <http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/aktuelt/nyheter/2008/horingsmote-om-felles-ikt-arkitektur-i-o.html?id=525806>, (nyhet, publisert 2008–09–05)

Gallup (2006): «2006 Innobarometer on cluster’s role in facilitating innovation in Europe», The Gallup Organization Hungary og Gallup Europe, <ftp://ftp.cordis.europa.eu/pub/innovation/docs/innobarometer_2006.pdf>

Google (2008): «GOOG – Google Inc.», <http://finance.google.com/finance?q=GOOG> (lest 2008–12–11)

Huynh, David (2008): «Freebase Parallax», <http://mqlx.com/~david/parallax/>

ISG (2008): «Unleashing the Potential of the European Knowledge Economy: Value Proposition for Enterprise Interoperability», Informal Study Group on Value Proposition for Enterprise Interoperability, <ftp://ftp.cordis.europa.eu/pub/ist/docs/ict-ent-net/isg-report-4–0-erratum_en.pdf>

ISO/IEC JTC 1/SC34/WG3 (2002): «Topic Maps ISO/IEC 13250»,
<http://www.isotopicmaps.org/>

Kunnskapsdepartementet (2006): «Skolen får tilgang til NRKs arkiv»,
<http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2006/Skolen-far-tilgang-til-NRKs-arkiv.html?id=439986>

OASIS Published Subjects Technical Committee (2003): «Published Subjects: Introduction and Basic Requirements», <http://www.oasis-open.org/committees/download.php/3050/pubsubj-pt1–1.02-cs.pdf>

Porter, Michael (1985): Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance, New York: Free Press

Programmableweb (2008): «Amazon eCommerce API – ProgrammableWeb Profile», <http://www.programmableweb.com/api/amazon-ecommerce>,
(lest 2008–12–10)

Stabell, C. og Fjeldstad, Ø. (1998): «Configuring Value for Competitive Advantage: On Chains, Shops, and Networks», Strategic Management Journal,
Vol. 19, 413–437

Statens Dataforum (2008): «Fyrlyktprisen», <http://www.statens-dataforum.no/fyrlyktprisen/index.asp>

Schartum, D.W. (2008): «Noen rettslige problemstillinger vedrørende elektronisk samhandling i offentlig sektor», innlegg på FAOS-høringsmøte 2008–09–11, <http://web3.custompublish.com/getfile.php/744200.177.uwerswuyts/Dag+Wiese+Schartum.pdf>

Utdanningsdirektoratet (2006): «Grep – levende læreplaner», <http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=22220&epslanguage=NO>

W3C (2004): «Resource Description Framework (RDF) / W3C Semantic Web Activity», < http://www.w3.org/RDF/>

W3C (2006): «SWBPD: RDF/Topic Maps Interoperability Task Force»,
<http://www.w3.org/2001/sw/BestPractices/RDFTM/>

Wikipedia «Google», <http://en.wikipedia.org/wiki/Google> (lest 2008–12–11)

Wikipedia «Google (verb)», < http://en.wikipedia.org/wiki/Google_(verb)> (lest 2008–12–11)

Vist 4456 ganger.