16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Nettnøytralitet igjen på dagsorden?

I bidraget mitt til boka gjør jeg den observasjon at debatten om nettnøytralitet i Norge er nærmest ikke-eksisterende. Selv når den norske internettbransjen, Post- og teletilsynet, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet i slutten av februar sluttet seg til felles retningslinjer for nettnøytralitet var det knapt noen utenom kretsen av spesielt interesserte som registrerte eller kommenterte hendelsen.

Men nå ligger det på bordet et kontroversielt EU-forslag til reform av den såkalte “Telekom-pakken” – endringsforslag 138. Forslaget skulle opp i EU-parlamentet denne uken, men behandlingen er nå utsatt til 5. mai pga. stor uenighet om inneholdet.

Telekom-pakken er navnet på et sett med EU-bestemmelser som har som formål å sikre konsumentrettigheter for telekom-brukere og å sørge for fri konkuranse mellom telekom-tilbydere i EØS-området.

Men i reformforslaget er det lagt inn flere elementer som rokker ved nettverksnøytralitetten. For eksempel legges det opp til at tjenestetilbyderene får et økt ansvar for aktivt å “filtrere” innhold på nettet for å hindre brukerne fra å få tilgang til, eller spre ulovlig, innhold (som opphavsrettsbeskyttet materiale).

Videre ønsker blant annet den britiske regjeringen endringer i telekom-reguleringen som legger til rette for at teletilbydere kan selge Internett-tilgang etter en modell der vanlige brukere ikke lenger skal ha adgang til å distribuere eget innhold, og at tilbyderen i en basistjeneste kan begrense tilgangen til nettet til begrensede “pakker” med innhold – i praksis en kabel-tv-lignende modell.

Så akkurat når man her hjemme på berget er blitt enig om retningslinjer som sikrer nettnøytralitetten, kan det godt hende at EU påtvinger oss reguleringer som fratar oss den.

Det skal dog sies at ingenting er bestemt i Brussel ennå. Deltemeninger.no vil følge saken.

Les mer:
- http://www.blackouteurope.eu/lang/norsk/main.html
- http://www.dn.se/fordjupning/europa2009/internetanvandarens-guide-till-eus-telekompaket-1.833955
- http://www.dagbladet.no/a/5842294/
- http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=571909

Post- og teletilsynet åpner for utlevering av abonnementsdata

I et vedtak fattet av Post- og teletilsynet 17. april 2009 gis det dispensasjon fra taushetsplikten i en konkret sak, slik at rettighetshaverne kan få vite navnene på dem som har lastet opp spillefilmen Max Manus ulovlig på nettet. Dette er nøyaktig den samme type fullmakt som bransjen har fått i Sverige gjennom den omstridte IPRED-loven – uten at noen slik lov er vedtatt i Norge.

Beslutningen kommenteres slik i et oppslag i Dagens Næringsliv:

Hittil har norske pirater vært beskyttet av nettleverandørenes taushetsplikt. Dermed har ikke underholdningsindustrien visst hvem piratene er, noe som gjør det umulig å gå til rettssak.
Post- og teletilsynet har nå vedtatt at nettleverandører må røpe kundenes identitet, vel å merke hvis tingretten mener det er sterk nok grunn til mistanke. Avgjørelsen gjelder én bestemt sak, men Willy Jensen bekrefter at vedtaket har en prinsipiell side.
— Vi synes at det er på tide at vi får gjort internett til et lovlig og strukturert sted, hvor vi unngår anarki og store og små skurker, sier Jensen.
— Kulturlivet på nettet er for viktig til at vi kan ha slike uheldige innslag der kunstnernes opphavsrett blir brutt, sier han.

Prosjektleder Torgeir Waterhouse i it-bransjens interesseorganisasjon IKT-Norge reagerer på Post- og teletilsynets vedtak.
— Jeg er veldig skeptisk til at det er gitt dispensasjon i dette tilfellet, og sterkt undrende til at tilsynet ikke står fast ved taushetsbestemmelsene. Tilsynet gir Simonsen rett til å omgå en sentral og viktig paragraf som skal ivareta personvernet. Det er veldig merkelig. Simonsen er et selskap som gjør butikk på å saksøke folk, sier Waterhouse.

Kilde: http://avis.dn.no/artikler/avis/article307205.ece

Ifølge en NTB-melding er Datatilsynet kritiske til vedtaket, og kan komme til å trekke tilbake konsesjonen som i sin tid ble gitt til advokatkontor Simonsen for å registrere IP-adressene til antatte fildelere. (Konsesjonen ble opprinnelig gitt ut 2007, men er senere forlenget).

— Vår konsesjon gjaldt informasjon gitt til politiet, ikke direkte til Simonsen. Dette var et problematisk vedtak for oss, og dette gjør det ikke lettere, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til NTB.
— Hvis det nå er slik at Post- og teletilsynet har åpnet opp for at navnene kan gis direkte til Simonsen om retten sier ja, er forutsetningene for konsesjonen vi ga endret. Da kan vi bli nødt til å se på hele dette sakskomplekset på nytt. Når private aktører får informasjon fra nettleverandørene stiller saken seg annerledes, sier Skåra, som også vil pålegge nettleverandørene å slette trafikkdata innen tre uker.

Kilde: http://www.dagbladet.no/2009/04/18/kultur/tekno/fildeling/the_pirate_bay/internett/5802049/

Vedtaket i Post- og teletilsynet ble fattet før dommen falt i den svenske TPB-saken, og er derfor neppe et resultat av det som mange frykter: At dommen åpner opp for ytterligere rettslige tiltak mot leverandører av nettjenester for å få bukt med ulovlig fildeling. Men det er ingen tvil om at bransjen er fast bestemt på å kjempe mot fildelerne på absolutt alle fronter.

Jeg vil bli overrasket dersom vi ikke snart også ser et søksmål mot ISPene der de pålegges å sperre ute TPB og andre nettjenester som er profilerte kanaler for ulovlig fildeling.

Kommentar til TPB-dommen

Klokka 11 i dag avsa dom Stockholm Tingrät i den såkalte TPB-saken. Dommen var fellende, og knusende: Ett års fengsel for hver av de fire tiltalte, og i tilegg må de erstatte filbransjens tap med 30 millioner kroner.

Dommen kommer garantert til å bli omstridt, og den kommer like garantert til å bli anket.

Overraskende er ikke dommen. Å “dele” andres opphavsrettsbeskyttede materiale er forbudt, og det samme er medvirkning. Selv om ikke noe slikt materiale befant seg på serverne til TPB så hadde folkene bak TPB utstyrt nettstedet med søkefunksjoner, og andre tjenester som tilrettela nettstedet for brukernes ulovlige handlinger. Dette var klare og bevisste medvirkningshandlinger, som retten fant tilstrekkelig bevist for å finne de tiltalte skyldige for brudd på opphavsretten.

For vanlige nettbrukere mener jeg dommen er gode nyheter. Hadde TPB vunnet fram i retten så er det var opplest og vedtatt at det ikke er mulige å få ram på bakmennene bak ulovlig fildeling med rettslige midler. Da hadde det sannsynligvis vært langt enklere for plate- og filmbransjen og få politikerne med på tiltak innrettet på å ta hver enkelt bruker – som for eksempel utlevering av abonnementsdata knyttet til IP-adresser til advokater som jobber for mediebransjen. Slike tiltak hadde både underminert personvernet på nett, og truet rettssikkerheten til vanlige nettbrukere. I og med at bakmennene bak TPB er dømt har ikke bransjen samme behov for å kunne forfølge vanlige brukere rettslig, som de ville hatt dersom TPB hadde vunnet.

Mange stiller spørsmålstegn ved hva dommen innebærer for nettet. Betyr det at søketjenester i sin alminnelighet, som Google, også blir ulovlige? Etter min mening finnes det ikke grunnlag i dommen for å hevde dette. Det er ikke Internett eller søketjenester i alminnelighet som er tiltalt, men fire personer som har bevisst og med overlegg har utviklet og driftet en tjeneste særlig innrettet for å muliggjøre utveksling av opphavsrettsbeskyttet materiale. En slik tjeneste kan ikke sammenlignes med en generell søketjeneste der det at det dukker opp slikt materiale i søk er en ren bivirkning av hvordan nettet fungerer teknisk.

Pirate Bay tapte saken


Klokka 11 i dag avsa Stockholm Tingrät dom (PDF, 107 sider) i saken mot Fredrik Neij (30), Gottfrid Svartholm Warg (24), Peter Sunde Kolmisoppi (30), og Carl Lundström (49). Alle de fire ble dømt for medvirkning til brudd på den svenske opphavsrettlovgivingen.

Dommen lyder på et års fengsel for alle de fire tiltalte, i tillegg skal de betale en erstatning til flere filmselskap. Til sammen er erstatnings­beløpene på 30 millioner svenske kroner. Dette er dog lavere enn det selskapene hevdet de hadde tapt (117 millioner svenske kroner). Det virker derfor som om retten har tatt noe hensyn til innvendigene fra ekspertvitnet KTH-professor Roger Wallis, som blant annet stilte spørsmål ved hvordan bransjen beregnet sine tap.

I en pressemelding fra Stockholm tingsrätt heter det:

Tingsrätten har i domen funnit att det, med användande av The Pirate Bays tjänster, förekommit fildelning av musik, filmer och datorspel i den omfattning som åklagaren påstått i sitt åtal samt att denna fildelning, utgör ett olovligt överförande till allmänheten av upphovsrättsligt skyddade prestationer. De som ägnat sig åt fildelningen har därmed i objektiv mening gjort sig skyldiga till upphovsrättsintrång; ett brott mot upphovsrättslagen.

Genom att tillhandahålla en webbplats med, enligt vad tingsrätten funnit, välutvecklade sökfunktioner, enkla uppladdnings- och lagringsmöjligheter samt genom den till webbplatsen knutna trackern har de åtalade främjat de brott som fildelarna objektivt sett gjort sig skyldiga till. Enligt tingsrätten har de åtalade samarbetat och fungerat som ett “team” för driften och vidareutvecklingen av The Pirate Bay. De har också haft kännedom om att upphovsrättsligt skyddat material fildelades. Det har således uppsåtligen främjat andras upphovsrättsintrång och därmed gjort sig skyldiga till medhjälp till brott.

Vi vil komme tilbake med en fyldigere kommentar så snart vi har fått lest dommen.

Alt subsidiert innhold som råstoff for en industri

23.03.2009

Jeg har filosofert over den lisensfinansierte allmennkringkasterens rolle i “Delte Meninger”.

Noen ganger kan det være fruktbart å gjøre tankeeksperiment som tar en idé helt ut til det ytterste.

Hva om det ble et krav at all offentlig subsidiert innholdsproduksjon ble gitt ut med en veldig åpen lisens. For eksempel en Creative Commons – Navngivelse – Del på samme vilkår.

Det ville bety at stort sett alle kunne ta dette innholdet og bruke det. Så lenge de krediterte produsenten og eventuelt delte nye verk med den samme lisensen.

Det ville bety at VG, Dagbladet og TV2 kunne benytte dette innholdet. Nye aktører kunne bygget nye forretningsmodeller og tjene penger på det.

Norge er et lite land og vi har mange ordninger som er til for å stimulere til produksjon av kultur og informasjon. Lisens, pressestøtte, momsfritak og forskjelige subsidieringsordninger.

Ville et fullstendig frislipp av alt subsidiert innhold tilføre verdi? Økt bruk og større mangfold? Ville det stimulert vårt språk, kunnskap og forståelse? Ville det skapt nye forretningsmodeller og gitt den kommersielle delen av mediebransjen et løft?

Fred, frihet og alt gratis

Det er nå om lag ett døgn til dom er ventet å falle i Stockholm mot bakmennene bak nettstedet The Pirate Bay. Vi her på DelteMeninger.no følger saken tett og vil kommer tilbake å kommentere dommen så fort den foreligger.

Dette nettstedet ønsker å ta begrepet “delingskultur” på alvor.

Ulovlig fildeling har blitt tema i valgkampen etter at partiene Rødt, SV og Venstre har fremmet konkrete forslag om å legalisere fildeling. Flere av ungdomspartiene har det samme. I Sverige ligger Piratpartiet, hvis kampsak er å legalsere fildeling, godt an til å bli representert i EU-parlamentet. Mot dette står mange produsenter, artister og opphavspersoner, som mener fildeling er selvtekt som kan rasere inntektsgrunnlaget for en hel bransje.

Debatten omkring fildelen er en av de tingene vi ønsker at dette nettstedet skal være en arena for. Men “delingskultur” handler om langt mer enn fildeling.

I boka “Delte meninger”, som vi selvsagt deler med alle her på nettstedet, under en Creative Commons-lisens (CC BY-SA 3.0) slik at du kan laste ned kapitler, skrive dem ut, og fritt dele dem med andre uten å bryte åndsverkloven, drøfter vi ulike sider ved delingskulturen. Det er et paradoks at slik åndsverkloven i dag er utformet, kan det være et lovbrudd å skrive ut tekster du kommer over på Internett uten at du først inngår en avtale med rettighetshaverne – med mindre teksten er utstyrt med et slikt merke.

I denne runden er det særlig deling av offentlig og privat informasjon det handler om. Hendrik Storstein Spilker har skrevet om alternative forretningsmodeller for digital musikkdistribusjon, Håkon Wium Lie om at offentlig informasjon bør være gratis, Heidi Arnesen Austlid om fri programvare som fritt kan deles også kan danne grunnlag før lønnsom virksomhet, Eirik Solheim om framtiden for offentlig finansiert allmennkringkasting, og jeg om hvorvidt det er pengene som skal få styre innholdet i de digitale nettene.

Vi håper dere tar invitasjonen til å lese bokas tekster på nettet, og til å dele dem med andre, og vil samtidig invitere dere til å registrere dere på nettstedet og delta i debatten!