16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Viser arkivet for stikkord nettvett

Barn synes det er ok at foreldre sjekker nettloggen!

Ofte kommer det opp spørsmål om det er ok å sjekke nettloggen til barna eller barnas meldinger på mobilen. Eksperter på området har vært gjennomgående negative og de har svart et kategorisk ”nei” på at dette er en ok foreldrestrategi. Er denne kategoriske tilnærming basert på evidens eller en generell holdning forskerne har? Hva vet vi egentlig om dette tema? Er det et spørsmål om alder? Og, hvor utbredt er dette og hvor negative er egentlig barn til denne foreldrekontrollen?

Datatilsynets nettsider finnes det en oppsummering av en studie som nylig ble gjennomført av Synnovate på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, Teknologirådet og Datatilsynet. De har i forbindelse med ”Du bestemmer” kampanjen kartlagt foreldres forhold til barnas (9-13 år) internettbruk.

Resultatene av denne studien viser at hver fjerde forelder sjekker barnas internett- og mobilaktiviteter uten å informere barna om det på forhånd.

Når man leser oppsummering av denne studien finner man svært tendensiøse beskrivelser som ikke nødvendigvis samsvarer med tallene og de ”objektive” funnene. Kan de ha bestemt resultatene på forhånd? Overskriften sier at ”1 av 4 foreldre spionerer på barnas nettbruk” . De spionerer, drive spionvirksomhet; hemmelig undersøkelser i smug på sine barn. Det står videre at et flertall av barna er negative til foreldrenes snoking.

Merkelig nok kunne ikke jeg finne denne siste konkusjonen i de faktiske resultatene om hva barna rapporterer.
Halvparten av barna svarer at de er negative til at foreldrene leser mobilmeldinger, 38 % er negative til at MSN samtaleloggen blir gjennomgått og 32 % misliker at epostene deres blir lest av foreldrene. Foreldrenes kontroll av internettloggen oppleves som minst negativt (20 %).

Et solid flertall, 8 av 10 barn i alderen 9-13 år synes altså det er greit dersom foreldrene sjekker internettloggen deres. Studien viser også at barna som er vant til at deres aktiviteter blir sjekket er i større grad enn de andre positive til å bli sjekket.

Det skal sies at det ikke lett å verifisere resultatene i studien da den verken presenterer spørsmålene og svaralternativene til barna. Men uti fra det jeg kan se er flertallet av barna i alderen 9-13 år rimelige positive til at foreldre sjekker nettloggen. Så kan man spørre seg hvorfor er de det? Føler de seg tryggere når foreldre gjør dette? Føler de at foreldrene bryr seg når de gjør dette? Kanskje er det ok at foreldrene sjekker nettloggen? Det studien i liten grad sier noe om er om de synes det ok om foreldrene sjekker nettloggen uten at de selv vet om det. Akkurat det kunne vært interessant å vite mer om.

Jo da, barn har rett på personvern, men de har også rett til beskyttende og ivaretaende foreldre. Det digitale blir ofte assosiert med noe skittent. En mor eller far som ser ut av vinduet til sitt intetanende barn og deres lek på lekeplassen blir sett på som kjærlig og beskyttende. En mor eller far som sjekker nettloggen blir ofte assosiert med snoking og spionering – noe skittent. Men barna…de synes altså det er ok. Jeg tror denne materien er ganske kompleks og at kategoriske svar ikke finnes. Det kommer an på alder, barnet, situasjonen og mediet.

Nettvettregler til besvær

Nettvettreglene er ment å beskytte barna, men gjør de egentlig det? Og hvordan passer nettvettreglene sammen med den gryende delingskulturen på nettet?

Oppfordringen om å være anonym på Internett har vært gyllen og ubestridt regel for nettbruk i en årrekke. De mest profilerte Nettvettreglene her til lands er utarbeidet av Redd Barna, hvor nettvettregel nr. 1 er følgende: Vær anonym, Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på. I en avisdebatt i Aftenposten høsten 2008 utfordret jeg ulike nettvettorganisasjoner til å fjerne regelen om anonymitet. Mitt hovedpoeng er at nettvettreglene er utdaterte og villedende – å oppfordre barn og unge til å være anonyme på nettet kan bidra til mer uansvarlig og farlig atferd. Ett halvår senere har fortsatt Redd Barna de samme reglene.

Anonym atferd som ”default” eller hovedregel på nettet er uheldig, fordi anonymitet kan gi en falsk trygghet, samt forårsake en mer uhemmet og farlig atferd. En slik atferd kan medføre kontakt med mennesker man ikke burde ha kontakt med. Barns kontakt med pedofile via Internett er kanskje en av de risikoene man er mest engstelig for. Ved anonym nettbruk vil barnet ha lettere for å komme i kontakt med fremmede både i form av mer uhemmet fremtreden og fremstilling av seg selv, mens en potensiell overgriper kan være i en nettkultur der det er enklere og mer akseptert å oppfordre til sex, griseprat og trakassering generelt.

Velkjent forskning fra sosial psykologien tilbake til 60-talle viser at mennesker og barn depersonaliseres når de er anonyme. De mister hemninger og utviser en mer uansvarlig atferd (se Zimbardo og Milgram). Ved anonymitet slipper vi å stå til ansvar for egne handlinger. Et intervju på BarneVaktens nettsider fra forrige uke eksemplifiserer nettopp dette. BarneVakten spurte medieelever fra en skolegruppe mot ”digital mobbing” i Sør-Trøndelag om hva som er spesielt med digital mobbing .De mener det er mange som mobber fordi det er lett å være anonym på nettet.

Så kan man også spørre seg om hvor anonym man egentlig er på nettet. Moderne teknologier tvinger frem økt synlighet blant brukere. Kompetansen hos barn til å opptre anonymt heller enn halvanonym kan også diskuteres. I dag lever barn og unge ”alltid på” og de fleste ungdommer har mange ulike brukerprofiler på flere nettsteder og lever både anonyme og ikke anonyme liv på nettet, som for eksempel på deiligst, blink, nettby og facebook, samt blogger etc,. De bruker ofte samme nick alle stedene. På en eller annen plass vil nick og navn kunne kobles sammen. Nettvettet om anonymitet tar dermed ikke hensyn til at Internett i dag er en forlengelse av virkeligheten for øvrig. Det tradisjonelle skillet mellom det virkelig liv og nettlivet viskes ut og gjør det meningsløst å være anonym.

Hva så med delingskulturen? I dag ses sosiale medier og Internett på som en sentral læringsarena for barn og unge, hvor samarbeid og delingskulturen står helt sentral. Barn og unge må få lov til å utnytte nettets potensial for samarbeid, læring og deltagelse, dette er umulig om de fortsatt skal fremstå som anonyme på Internett. Trakassering og lav innholdskvalitet er dessverre ofte forårsaket av anonymitet.

Jeg mener barn og unge gjør mer gjennomtenkte valg når de får lov til å være seg selv, også på Internett. Dette skal imidlertid ikke forveksles med løssluppenhet med tanke på personvern. Barn må også kunne lære seg regler og måter å sikre seg og sitt personvern på, men oppfordret anonymitet uansett, er en dårlig løsning som verken er i takt med dagens teknologiutvikling og dagens bruk av Internett. La oss slippe nettvettregler til besvær.