16. april - 3. mai
Gisle Hannemyr
Eirik Solheim
Debattredaktører
4. mai – 19. mai
Even E. Westvang
Simen Svale Skogsrud
Debattredaktør
19. mai – 12. juni
Petter Bae Brandtzæg
Vibeke Kløvstad
Debattredaktører
19. mai
Delte
meninger
Heidi Grande Røys
Redaktør

Viser arkivet for stikkord web20

Interaktiv skriving gir bedre læring

Spørsmålet om bruk av sosial web i skolen bør ikke begrense seg til spørsmål om hvorvidt elever skal få bruke Nettby og Facebook i timen. Disse tjenestene er ikke laget med tanke på læring. De blir, som andre samfunnsfenomener, løftet fram i undervisningen av noen innovative lærere og skydd av de mer tradisjonelle. Det er bra. Spørsmålet handler heller ikke om elevers evne til å lure dataukyndige lærere. Disiplin i skolen er et helt annet problemområde. Å blande dette med den pedagogiske debatten bidrar bare til å sabotere sistnevnte. Spørsmålet om sosial web i skolen bør først og fremst dreie seg om hvordan interaktiviteten endrer arbeidet med faget for både elever og lærere, og i forlengelsen av dette, om dynamikken ved sosial web kan bidra til økt læringsutbytte.

Jeg har gjort meg noen erfaringer av hvordan interaktiv skriving fungerer blant elever. På min skole har elevene skrevet i en wiki i historietimene de siste to årene. Wikien driftes on-line men kunne like gjerne ha ligget lokalt på skolens servere. Innholdet blir generert av elever og er ikke synlig for uvedkommende nettbrukere. Elevene har tilgang til nett, men bruker like ofte lærebok som kunnskapskilde. Jeg har ikke registrert at de har tatt i bruk medelevers innlegg i wikien til ren kunnskapstilegnelse, men det er jo en mulig framtidig ressurs. Når en elev har publisert en tekst, har medelevene anledning til å skrive kommentarer til innlegget, eller de kan knytte stikkord (tags/labels) til det. De kan også gjøre endringer i selve artikkelen. Det siste gjør de i svært liten grad, da de, som jeg, ikke helt klarer å frigjøre seg fra følelsen av at teksten “tilhører” den som skrev den første versjonen.

Denne typen faglig interaktivitet (eller faglig-sosial web om man vil) innebærer en slutt på at elevskribenten bare har én leser. I wikien skriver elevene for hele klassen, og innleggene blir lest. De skriver dermed for en leserkrets med varierende faglig ballast og interesse, varierende sans for form og språk, og kanskje viktigst: en leserkrets der noen oppfattes som flinkere og noen mindre flinke i faget enn skribenten selv.

Tradisjonelt er det bare læreren som leser en elevs oppgavebesvarelser. Læreren er en vennlig men kritisk leser, og mange elever setter liten pris på å få tilbake rettet arbeid fra læreren. Det er ikke alle elever som evner å tenke at rettingen innebærer forbedringspotensiale, og at lærerens kommentarer sånn sett er positive (og det er ikke alle lærere som evner å formidle dette perspektivet). Kommentarene en elev får av medelever i wikien, er langt mer allsidige. Mange gir bare en oppmuntring av typen “Bra” og “Godt skrevet”. Andre ironiserer over sjangeren eller den påtatte fagligheten ved et innlegg. Noen påpeker nye momenter som burde vært med. En og annen elevkommentator evner å stille spørsmål ved de historiske forklaringene som brukes i teksten, aktualisere det historiske temaet, eller komme med ulike typer metarefleksjoner over innlegget.

Elevene melder tilbake om at det å lese og respondere på hverandres tekster er spennende, spesielt fordi de leser dem med utgangspunkt i at tekstene kan bli bedre. Lærebok eller lærers foredrag oppleves som “gammeldagse” autoriteter, udiskutable sannheter. Innenfor wikiens rammer foregår det i langt større grad en kamp om sannheten, samtidig som enkelte elever trenger – og får – øving i å kombinere kritkkutøvelse med god takt og tone. Interaksjonen som foregår i wikien gir dermed både øving i nettvett og netiquette, og den blir mer generelt et mikrokosmos i forhold til diskusjoner i offentligheten.

Et felt jeg kan uttale meg om med større sikkerhet enn elevens opplevelse, er hvordan jeg som lærer ser med nye øyne på elevers oppgavearbeid. Lærere har de siste årene fortvilet seg over hvordan elever besvarer oppgaver ved å kopiere lange utdrag fra en relevant nettside, ikke ved selv å formulere gode svar. Noe mer arbeidsomme elever tar seg kanskje bryet med å skrive om en tekst fra internett til “egne ord”. Der læreren vil ha eleven til selv å gjøre seg refleksjoner rundt et tema, får han altså i stedet mer eller mindre kamuflerte versjoner av meninger eleven har funnet på internett.

Problemet med plagiat (copy-paste) fra nettet dreier seg ikke om moral eller latskap hos elever. De får et spørsmål, og bruker den mest hensiktsmessige strategien for å svare. Det er kjapt og lett å finne faktainformasjon i dag. Nettet har gjort dette svært lett tilgjengelig, og godt er det! Ansvaret for å formulere spørsmål der avskriften ikke er brukbar som besvarelse, er lærerens.

Jeg mistenker at copy-paste-problemet egentlig bare tydeliggjør en gammel synd i skolen. Jeg tror lærere alltid har gitt elever oppgaver der utfordringen hovedsaklig har ligget i flittig informasjonsinnsamling. Man har latt seg berolige av at eleven må gjøre et solid arbeid for å få god karakter, og resultatet har vært at vurderingen har skilt de flittige fra de late i stedet for å skille de med faglig forståelse fra de uten.

Her har teknologien kommet oss til unnsetning. Lærere har ikke lenger muligheten til å gi dårlige oppgaver fordi det blir altfor tydelig at den ikke utfordret på riktig måte. Først hjalp internett og copy-paste-funksjonalitet oss med å blottlegge problemet. Og nå kommer web 2.0 med løsningen.

I historie er det gamle fokuset, ofte karikert som “konger og kriger”, skiftet ut med spørsmål om årsaksforhold, kildetolkning og bruk av historien til å skape identitet og politisk legitimitet i samtiden. Det er ikke lett å beholde dette fokuset i oppgave og vurderingssammenheng. Men det er viktig. Når elever besvarer oppgaver i wikien, vil et nytt innlegg nødvendigvis ha preg av redegjørelse for fakta og hendelsesforløp. I innspill til innlegget, derimot, vil innholdet bli problematisert av medelevene. Dermed gjør det heller ingenting om åpningsinnlegget helt eller delvis er hentet fra nettet. Det viser tvert i mot at eleven innehar en grunnleggende digital ferdighet. Det faglige innholdet vil eleven uansett bli utfordret på av sine medelever.

Jeg har med overlegg uttrykt meg kategorisk i innledningen til dette innlegget. Det er nemlig et problem at debatt om internett i skolen så lett blir en skyttergravskrig der man igjen og igjen må adressere de åpenbare praktiske utfordringene med data, og bommer totalt på diskusjonen om pedagogikk. Når disse spørsmålene er besvart, kan det være fruktbart å spørre seg om hvilke tilbydere av sosiale web-tjenester som eventuelt kan ha en plass i undervisning. Ikke før.

Vil du bli med å sveve over Bergen?

Anders Waage Nilsen har i lengre tid lekt med ideen om at det kunne være gunstig for Bergen om vi etablerte en svevebane mellom Bystasjonen og Haukeland sykehus. Jeg skal ikke gjenta alle de gode argumentet for at vi faktisk bør gjøre dette – Det har han selv gjort, gjentatte ganger i egen blogg, og senest i en kronikk i BT Torsdag 7. mai 2009.

Waage Nilsen er en mann som klarer å tenke fornuftig på flere plan. Han mener at dette er en god ide. men han vet at han ikke sitter på alle svarene selv. Sannsynligvis ikke engang alle spørsmålene. Han vil derfor at ideen utredes. Siden han tror på sine egne ideer så ønsker han at dette realitetsbehandles. Initiativet til politisk behandling har han konkretisert gjennom Facebookgruppen Borgerinitiativ: Svevebane fra Bystasjonen til Haukeland. Forslaget går ut på at denne gruppen er tilstrekkelig grunnlag for å fremme et forslag etter Kommunelovens § 39a. Innbyggerinitiativ. Der det blant annet heter:

1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig.

2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.

Alt ligger derfor til rette for at Sara Henriksen bør følge opp utfordringen fra Lars-Henrik Paarup Michelsen om å fremje ein interpellasjon på neste bystyremøte med forslag om å greie ut ideen om Svevebane i Bergen.

Men, Waage Nilsen stopper ikke der. Han er også veldig interessert i demokratiutvikling på nett og mulighetene det gir for mer demokrati og bedre løsninger gjennom bredere deltagelse. Slik jeg forstår ham så er han opptatt av at flest mulig skal kunne delta og utvikle debatter og løsninger direkte. Når det gjelder mitt initiativ her så er det en naturlig oppfølging av egen masteroppgave og diverse blogginnlegg, en kronikk med mer rundt de samme og lignende temaer på egen blogg. Jeg mener at dette forslaget egner seg meget godt til å teste ut en modell for deltagelse på nett som Ideoffensiven i Skanderborg. Erfaring viser at når folk blir spurt om å bidra med sin kompetanse, så har vi en tendens til å gjøre nettopp det. Sammen har vi kompetanse og erfaring på en masse ting, når vi lager gode strukturer for å samle det på nettet, så kan vi få til en god del ting helt gratis som ellers ville kostet masse penger og tid i utredning. Anders har vært inne på de samme tankene gjentatte ganger (se også Børge forteller om livet for en utdypning av tanker rundt denne formen for demokrati).

Kan vi, som et forsøksprosjekt, la denne ideen utvikle seg med aktiv deltagelse fra Bergens borgere, på nett? Kan nettdebatten bidra til å gi oss mye av de utredningene som trengs for å avgjøre om det er fornuft i å sette dette i gang? På mange måter har nettdebatten allerede startet, både i de nevnte blogger og Facebookgruppe. Nå er tiden inne for å utvide. I første omgang ved å spre ideen videre. Bruk egen blogg, la oss bruke Origo (for eksempel sonene Delte meninger, Bergen360 og Mediepolitikk), Twitter med mer. For å strukturere alle innspill vil det være fornuftig å sette opp en egen side. Det blir neste trinn i prosessen. Da vil vi kunne samle alle spørsmål og svar som dukker opp.


  • Kanskje noen kjenner grunnforhold, og eventuelle utfordringer med ulike trasevalg?

  • Kanskje noen kan fortelle mer om arbeidsmengden som trengs?

  • Kanskje noen kjenner mer til kostnadsaspektene?

  • Hvor bør man kjøpe det materielle som trengs, hva er leveringstiden?

Det fins helt sikkert mange flere spørsmål som hverken Waage Nilsen, jeg eller andre av de som har debattert dette så langt verken har tenkt på eller vet svaret på. Men mest sannsynlig så fins det noen her på nette som vet å stille dem. Jeg har tro på at dersom alle som har interesse bidrar med sine kunnskaper vil vi kunne nå ganske langt. Viktigst av alt: Dersom vi spør får vi kanskje svar, dersom vi ikke spør får vi helt sikkert ikke svar!

Derfor: Hvem vil bli med på å utvikle dette konkrete forslaget videre? Hva kan du bidra med?

Oppdatert 8/8 11:15 – Fint om alle som vil Twitre om denne saken kan bruke #sveveBergen

(En variant av dette innlegget er også publisert på min blogg.)

Likte du denne artikkelen? Da kan du bruke den. Jeg synes dette er et viktig budskap, derforpubliserer jeg dette blogginnlegget med lisensen Creative Commons Attribution Share-alike som betyr at du fritt kan bruke hele eller deler av teksten og eventuelt redigere den etter eget ønske, så lenge du lenker tilbake til denne som kilde, lenker til lisensen og publiserer din artikkel under samme lisens (dette gjelder også kommersielle aktører).